Besvimelse, kortvarig bevissthetstap, som regel på grunn av oksygenmangel i hjernen.

Den vanligste årsaken til oksygenmangel i hjernen er en plutselig utvidelse av blodårene i resten av kroppen, slik at blodtrykket faller, og hjernen får for lite blod. Denne karutvidelsen kan utløses reflektorisk av sterke emosjonelle inntrykk, plutselige voldsomme smerter og ved trykk på halspulsårene (som inneholder celler som regulerer blodtrykket).

Blodtrykksfall med besvimelse kan også skyldes sterk blødning, forstyrrelse av hjerterytmen og opphopning av blod i underkroppen (for eksempel hos mennesker som må stå oppreist i lengre tid uten å bevege bena).

Blant andre årsaker til oksygenmangel i hjernen er mangel på oksygen i innåndingsluften (ved opphold i dårlig ventilerte lokaler eller i store høyder med lavt lufttrykk), anemi (der blodets evne til å transportere oksygen er nedsatt) og forgiftninger (med for eksempel karbonmonoksid, som beslaglegger hemoglobinet i de røde blodcellene).

Hjernecellene forbrenner karbohydrat, og derfor kan også et sterkt fall i blodsukkerkonsentrasjonen forårsake besvimelse.

En besvimelse begynner som regel med et illebefinnende. Det svartner for øynene, man gisper, blir svimmel og kvalm. På dette tidspunktet kan pasienten ofte forebygge anfallet ved å sette seg og bøye hodet ned mellom knærne. En person som har besvimt, er blek, han har kjølig hud, overfladisk åndedrett og svak puls.

Man skal legge pasienten ned og eventuelt løfte benene for å fremme blodforsyningen til hjernen. Man må sørge for å holde luftveiene frie og løse på klær som hemmer åndingen. Man må aldri prøve å gi bevisstløse personer noe å drikke. Hvis pasienten ikke kommer til bevissthet i løpet av et par minutter, skal han omgående under legebehandling. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.