Arteria cerebri posterior er et kraftig blodkar som utgår fra arteria basilaris, og som forsyner de bakre deler av hjernens underside, med laterale og dorsale grener til thalamus, hjerneventriklene og midthjernen (mesencephalon). Den regnes funksjonelt som arteria basilaris' endearterie.
arteria cerebri posterior
Arteria cerebri posteriors avgang fra circulus arteriosus, sett fra hjernens underside. 1) arteria cerebri anterior; 2) arteria communicans anterior; 3) arteria carotis interna (overskåret); 4) arteria cerebri media; 5) arteria communicans posterior; 6) ARTERIA CEREBRI POSTERIOR; 7) arteria superior cerebelli; 8) arteriae pontis; 9) arteria basilaris; 10) arteria inferior anterior cerebelli; 11) arteria vertebralis; 12) arteria spinalis anterior.
Forløp
Arterien danner tidlig i sitt løp anastomose (arteria communicans posterior) med arteria cerebri media (fra arteria carotis interna), som derved sørger for at blodtrykket opprettholdes i alle delene av hjernen. Arterien bøyer seg deretter bakover rundt hjernestammen og avgir grener til den basale occipitale overflaten, til tinninglappens basale flate, til hippocampus og til de bakre delene av hypothalamus.
Anatomisk nøkkelinformasjon
- Proksimale forbindelse: arteria basilaris
- Arteria cerebri posterior deles gjerne i tre avsnitt – et før og etter anastomosen, samt et terminalt avsnitt:
- pars precommunicalis med grener (rami) til fremre del av thalamus, til sideveggen på tredje ventrikkel og til globus pallidus,
- pars postcommunicalis med grener til hjernestammen, bakre del av thalamus, corpus pineale, mesencephalon, taket på tredje ventrikkel og sideventriklenes plexus chorioideus,
- pars terminalis som deler seg i to grener (arteria occipitalis lateralis og medialis) til henholdsvis tinninglappen og bakhodelappens barkområder samt corpus callosum.
Klinikk
Tilstopping av arterien fører til et posterior-infarkt, og kan ensidig gi halvt synsfeltutfall (hemianopsi) på motsatt side.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Blodårer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.