Atrofisk gastritt er en tilstand med kronisk betennelse i magesekkens slimhinne. Det finnes to hovedtyper, type I og type II, som hver utvikles på sin måte. De to typene har også forskjellig behandling.
Type I skyldes en immunologisk reaksjon hvor kroppen oppfatter stoffer i slimhinnen som fremmede. Dermed settes det i gang en såkalt autoimmun reaksjon som skader vevet.
Type II skyldes bakterien Helicobacter pylori. Langvarig infeksjon med denne mikroben ser ut til å forårsake en litt annen type kronisk betennelsestilstand.
I motsetning til andre betennelsessykdommer gir kronisk gastritt lite smerter og ubehag fra magen. Derimot vil tilstanden over tid svekke kjertelfunksjonene til slimhinnen. Dette gjør at produksjonen av syre og fordøyelsesenzymer reduseres, og dette kan gi oppsugingssvikt og mangeltilstander.
Tilstanden påvises ved gastroskopi med vevsprøver fra slimhinnen i magesekken. Blodprøver og røntgenundersøkelser kan ikke brukes til å stille diagnosen.
Man antar også at langvarig kronisk gastritt kan føre til magekreft, selv om sammenhengen er svak. Dersom gastritten skyldes Helicobacter pylori, kan denne behandles med antibiotika. På grunn av muligheten for kreftutvikling vil behandling ofte anbefales, selv om infeksjonen i seg selv ikke gir symptomer.
Det finnes ingen behandling mot kronisk gastritt i seg selv, men oppsugingsproblemene som følger kan vanligvis korrigeres.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.