Atrofisk gastritt er en tilstand med kronisk betennelse i magesekkens slimhinne. Det finnes to hovedtyper, type I og type II, som hver utvikles på sin måte. De to typene har også forskjellig behandling.

Faktaboks

Uttale
atrˈofisk gastrˈitt

Sykdomsutvikling

Type I skyldes en immunologisk reaksjon hvor kroppen oppfatter stoffer i slimhinnen som fremmede. Dermed settes det i gang en såkalt autoimmun reaksjon som skader vevet.

Type II skyldes bakterien Helicobacter pylori. Langvarig infeksjon med denne mikroben ser ut til å forårsake en litt annen type kronisk betennelsestilstand.

I motsetning til andre betennelsessykdommer gir kronisk gastritt lite smerter og ubehag fra magen. Derimot vil tilstanden over tid svekke kjertelfunksjonene til slimhinnen. Dette gjør at produksjonen av syre og fordøyelsesenzymer reduseres, og dette kan gi oppsugingssvikt og mangeltilstander.

Diagnose og behandling

Tilstanden påvises ved gastroskopi med vevsprøver fra slimhinnen i magesekken. Blodprøver og røntgenundersøkelser kan ikke brukes til å stille diagnosen.

Man antar også at langvarig kronisk gastritt kan føre til magekreft, selv om sammenhengen er svak. Dersom gastritten skyldes Helicobacter pylori, kan denne behandles med antibiotika. På grunn av muligheten for kreftutvikling vil behandling ofte anbefales, selv om infeksjonen i seg selv ikke gir symptomer.

Det finnes ingen behandling mot kronisk gastritt i seg selv, men oppsugingsproblemene som følger kan vanligvis korrigeres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg