Stadier ved kreft i magesekken.

Til venstre: De perigastriske lymfeknutene langs curvatura minor (1) og major (2).

Til høyre: Lymfenutene langs arteria gastrica sinistra (1), arteria hepatica communis (2), arteria lienalis (3), truncus coliacus (4) og de hepatoduodenale lymfeknutene (5).

Magekreft, eller ventrikkelcancer, er ondartet svulst i magesekken. De fleste som får sykdommen er over 40 år, og gjennomsnittsalderen er 75 år. Sykdommen forekommer hyppigere hos menn. Magekreft er en av de vanligste krefttypene i verden, men dette varierer veldig fra verdensdel til verdensdel. Forekomsten varierer også med etnisitet og sosioøkonomisk status. I Norge er forekomsten mer enn halvert de siste 20 årene, og i dag er det omtrent 500 nye tilfeller i året. Det fins to typer magekreft: intestinal type og diffus type. Prognosen ved magekreft er alvorlig.

Faktaboks

Også kjent som

magesekkreft, cancer ventriculi

Årsaker

Mye tyder på at infeksjon med Helicobacter pylori øker risikoen for magekreft. Det samme gjelder røyking og tidligere gjennomgått operasjon for magesår. Det er også mulig at kosthold kan være en medvirkende årsak til magekreft, spesielt syltet, saltet og røkt mat. Kronisk betennelse i magesekken, atrofisk gastritt, kan også i sjeldne tilfeller gi kreftutvikling etter mange år.

Den diffuse typen har muligens et genetisk grunnlag. Infeksjon med Epstein-Barr virus ser også ut til å øke risikoen for å utvikle diffus magekreft.

Symptomer og tegn

Tidlig i forløpet kan symptomene minne om magesår, med smerter i øvre del av magen, sure oppstøt eller halsbrann (dyspepsi). Det er typisk at smertene ikke lindres ved matinntak. Hvis svulsten sitter nær overgangen til spiserøret kan man få vanskeligheter med å svelge. Hvis svulsten sitter lenger ned (mer distalt) kan avløpet fra magesekken til tolvfingertarmen hindres slik at man får ventrikkelretensjon og oppkast.

Senere i forløpet er det vanlig å oppleve tretthet, generelt nedsatt allmenntilstand, appetittløshet, tidlig metthetsfølelse, oppkast, vekttap og anemi. Sistnevnte er hyppig og opptrer hos 40 prosent av pasientene. Ved langtkommen sykdom kan pasienten få økt væske i buken (ascites) og spredning til lymfeknuter over kragebenet på venstre side (Virchows kjertel).

Diagnose

Diagnosen stilles som regel ved hjelp av gastroskopi, der man kan undersøke innsiden av magesekken ved hjelp av en slange som føres ned gjennom munnen. I tidlige stadier kan utseendet forveksles med et vanlig magesår, og derfor er det viktig å ta vevsprøver i sårkanten for å oppdage kreftceller. Dersom man påviser en kreftsvulst, må man gjøre CT-undersøkelser for å vurdere hvor mye den har vokst, og om den har spredt seg til andre organer.

Dersom pasienten vurderes for kurativ kirurgi (operasjon som fjerner all kreft) skjer videre utredning ved sykehus med spesialkompetanse.

Behandling

Behandlingen er kirurgisk fjerning av hele eller deler av magesekken, dersom svulsten ikke har spredd seg til andre organer. Noen ganger må også omkringliggende organer (bukspyttkjertelen og tolvfingertarmen) fjernes for å bedre muligheten for overlevelse. Dette inngrepet kalles Whipples operasjon.

I noen tilfeller er svulsten grodd fast slik at den ikke kan fjernes. Mulighetene for fullstendig fjerning av alt svulstvev og for helbredelse er svært avhengig av hvor tidlig man kommer til. Ved magekreft som kan opereres gir man cellegift både før og etter operasjonen.

Når det ikke er mulig å operere, eller hvis kreften har spredt seg til andre organer, gir man lindrende (palliativ) livsforlengende cellegiftbehandling. Magekreft med fjernspredning er ikke mulig å helbrede. Behandling med cellegift har som mål å stabilisere sykdommen, redusere eventuelle symptomer, og å forlenge levetiden. Det er mulig å behandle med forskjellige kombinasjoner av cellegift, og hos enkelte pasienter gir man også spesifikke antistoff (mot EGF-reseptoren) hvis molekylærpatologisk undersøkelse viser at svulsten kan være følsom for dette.

Strålebehandling mot selve svulsten i magen benyttes i liten grad i Norge, men palliativ strålebehandling mot spredning for eksempel til skjelett eller hjerne er ikke uvanlig.

Prognose

Prognosen er mest avhengig av hvor tidlig man påviser kreften. Blant de hvor man oppdager kreften på et tidlig stadium, som ikke har spredning verken til regionale lymfeknuter eller fjernspredning er omkring 70 prosent fortsatt i live etter fem år. Hvis det er spredning til lymfeknuter nær svulsten er omkring 35 prosent i live etter fem år. For pasienter med fjernspredning er prognosen dårlig; kun tre prosent er i live etter fem år, ifølge tall fra Kreftregisteret.

Etterkontroll

Det er ikke vist at et systematisert kontrollopplegg med bildeundersøkelser bedrer prognosen på sikt. Mange pasienter følges med kliniske kontroller hos fastlege.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev marit vollan

Hei. Du skriver "Behandlingen
Behandlingen er kirurgisk fjerning av hele eller deler av magesekken. Noen ganger må også omkringliggende organer (bukspyttkjertel og tolvfingertarm) fjernes for å bedre muligheten for overlevelse (Whipples operasjon). I noen tilfeller er svulsten grodd fast slik at den ikke kan fjernes. Mulighetene for fullstendig fjerning av alt svulstvev og for helbredelse er svært avhengig av hvor tidlig man kommer til. Strålebehandling eller cellegift er sjelden aktuelt i behandlingen av magekreft" Er det slik at det er operasjon kan utføres selv med spredning til buk, dersom alt av synlig kreft fjernes kirugisk? Du skriver også at det er sjeldent det behandles med cellegift- jeg leser på nett at helsevesnet i Norge tilbyr kun cellegift som standard behandling. I hvilke tilfeller er det mener du/henviser du til i "sjeldne tilfeller" hvor cellegift er aktuelt?

svarte Synøve Kamøy

Hei, Marit! Takk for ditt spørsmål. Vi jobber sammen med fagansvarlig for å revidere denne artikkelen, deriblant vanligste behandligsformer i dag. MVH Synøve Kamøy, lege og medisinsk redaktør.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg