magekreft

Magekreft, ondartet svulst i magesekken. Magekreft er en svært alvorlig kreftform. De fleste som får sykdommen er over 40 år, og den forekommer hyppigst hos menn. Magekreft er sjeldent i Norge, men er en av de vanligste krefttypene globalt sett. Det er stor variasjon geografisk, etnisk og sosioøkonomisk i utbredelsen.

Man tror at kosthold kan være en medvirkende årsak til magekreft, spesielt syltet, saltet og røkt mat. Kronisk betennelse i magesekken, atrofisk gastritt, kan også i sjeldne tilfeller gi kreftutvikling etter mange år.

Symptomene kan minne om magesår, med smerter i mellomgulvet, kvalme eller oppkast. Kreftsykdommen vil også ofte føre til avmagring, slapphet og generelt nedsatt allmenntilstand.

Diagnosen stilles som regel ved hjelp av gastroskopi, der man kan undersøke innsiden av magesekken via en slange gjennom munnen. I tidlige stadier kan utseendet forveksles med et vanlig magesår, og derfor er det viktig å ta vevsprøver i sårkanten for å oppdage kreftceller. Dersom det påvises en kreftsvulst, må det gjøres ytterligere undersøkelser for å vurdere hvor mye den har vokst, og om den har spredt seg til andre organer.

Behandlingen er kirurgisk fjerning av hele eller deler av magesekken. Noen ganger må også omkringliggende organer (bukspyttkjertel og tolvfingertarm) fjernes for å bedre muligheten for overlevelse (Whipples operasjon). I noen tilfeller er svulsten grodd fast slik at den ikke kan fjernes. Mulighetene for fullstendig fjerning av alt svulstvev og for helbredelse er svært avhengig av hvor tidlig man kommer til. Strålebehandling eller cellegift er sjelden aktuelt i behandlingen av magekreft.

Se også linitis plastica.