Store norske leksikon
Blåskjell av . Falt i det fri (Public domain)

blåskjellforgiftning

Blåskjellforgiftning. Blåskjell (Mytilus edulis) ernærer seg ved å filtrere mikroskopiske planktonalger fra sjøvannet. Noen av disse produserer gift som akkumuleres i skjellets bløtdeler og gir forgiftninger hos mennesker når blåskjellene spises. Øverst til høyre Alexandrium som gir PSP (paralytisk skjellforgiftning), nederst til høyre Dinophysis som gir DSP (diaréforgiftning). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Blåskjellforgiftning (blåskjell)
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Blåskjellforgiftning er forgiftning ved spising av blåskjell som er blitt giftige etter å ha tatt inn giftalger fra forurenset sjøvann. Det er to typer gifter: den ene gir lammelser, først i ansiktsregionen, (PSP=Paralytic Shellfish Poisononing), med symptomer allerede etter en halv til et par timer, den andre gir kraftig diaré (DSP=Diarrhetic Shellfish Poisoning).

Giftstoffene, som med en fellesbetegnelse kalles mytilotoksin, er farlige, men sjelden dødelige for ellers friske mennesker i de mengder de vanligvis blir inntatt. De ødelegges ikke ved oppvarming.

Blåskjell som lever i kloakkforurenset vann, kan overføre tarminfeksjon og hepatitt A.

Paralytic shellfish poisoning

PSP eller lammende muslingforgiftning, også kalt mytilotoksikose, skyldes en kraftigvirkende nervegift som er sammensatt av en rekke giftstoffer. Disse kommer fra encellede planteplanktonorganismer (dinoflagellater) som blåskjell og andre skjell filtrerer fra sjøvannet. Skjellene påvirkes ikke, men giften akkumuleres i dem. Forgiftning ved konsum av påvirkede skjell medfører svimmelhet og mer eller mindre uttalt lammelse. Kunstig åndedrett og eventuell oksygentilførsel er viktig førstehjelp. Lammende muslingforgiftning er dødelig.

Diarrhetic shellfish poisoning

Man kan også forgiftes av andre giftstoffer som medfører kvalme og diaré (DSP), men som ikke er dødelig. Også denne typen skjellforgiftning skyldes dinoflagellater. Ettersom giften akkumuleres i skjellene, blir disse giftige selv om det er få giftige dinoflagellater i sjøen når skjellene høstes. Skjellene blir giftfrie først etter at dinoflagellatene har forsvunnet fra vannet omkring; for PSP et par uker etterpå, og for DSP opptil flere måneder.

Utbredelse

Giftige skjell er funnet langs hele norskekysten nord til Bodø, og blir påvist stadig lenger mot nord. Den dinoflagellaten som forårsaker PSP i norske områder, Alexandrium tamarense, forekommer fra april til august. Dinoflagellater som forårsaker DSP, spesielt Dinophysis-arter, forekommer hele året, men i størst antall om høsten. PSP og DSP må ikke forveksles med bakterieinfeksjoner av skjellene på grunn av urent vann eller dårlig tilbereding.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Toksikologi

Barbro Johanne Spillum
Cand Pharm, Folkehelseinstituttet