brystrekonstruksjon

Artikkelstart

Brystrekonstruksjon er kirurgiske metoder for å gjenoppbygge bryst ved en medfødt misdannelse og etter operasjon for brystkreft. Ved primær rekonstruksjon utføres inngrepet samtidig med fjerning av kreftsvulsten. Ved sekundær rekonstruksjon utføres inngrepet en tid etter at all behandling for brystkreft er ferdig, som oftest minst et halvt til ett år etter kreftkirurgien. En rekke ulike metoder benyttes. Prinsipielt skiller man mellom metoder der det benyttes et implantat og i tilfeller det kun benyttes eget vev.

Implantat

Ved brystrekonstruksjon med implantat legges en protese oftest helt eller delvis under den store brystmuskelen (musculus pectoralis major). Deler av implantatet kan også dekkes med ulike kunststoffer. Ved store bryst må man oftest bruke en «ekspander», det vil si et implantat som kan gradvis fylles med væske for å tøye vevet. Ved mindre bryst kan man ofte legge inn en ren silikonprotese som har riktig størrelse.

Brystrekonstruksjon med implantat fungerer best på vev som ikke har gjennomgått bestråling, da bestrålt vev i liten grad lar seg utvide. Innleggelse av implantat er da stort sett er lite ressurskrevende og har få alvorlige komplikasjoner; man får arr kun i brystområdet. Det er mulig å oppnå svært gode resultater hos mange. Over noe tid vil imidlertid en del pasienter oppleve endring av det rekonstruerte brystets utseende og konsistens, og særlig hos pasienter med mye arrvev eller bestrålt vev kan det rekonstruerte brystet oppleves ubehagelig og stramt.

Implantat kan også benyttes i kombinasjon med eget vev i brystområdet i tilfeller der huden over brystet er svært stram eller der det av andre grunner ikke er aktuelt med andre metoder. Brystproteser varer ikke evig; man må regne med å måtte bytte ut protesen etter 10–20 år.

Eget vev

Ved rekonstruksjon med pasientens eget vev benyttes vanligvis vev fra nedre del av magen, eventuelt fra lår eller rygg (TRAM, DIEP, stilket muskellapp). Metodene er mer ressurskrevende enn proteserekonstruksjon, blant annet fordi vevet som flyttes må ha blodsirkulasjon.

Ved bruk av vev fra brystkassen eller ryggen brukes oftest såkalte stilkede vevslapper, hvor vevet dreies rundt en stilk som inneholder blodforsyningen. Ved bruk av vev fra magen eller et lår må man i de fleste tilfeller bruke mikrovaskulær teknikk, noe som innebærer kobling av små blodkar, for å gjenopprette blodsirkulasjon i vevet som flyttes.

Operasjonstiden er lang og inngrepene omfattende, og de generelle komplikasjonene er derfor vanligere enn ved et mindre inngrep. Hos inntil fem prosent av pasientene kan det nye brystet gå tapt grunnet sirkulasjonssvikt i de små blodårene. Brystrekonstruksjon med eget vev gir i de fleste tilfeller et svært godt og stabilt resultat over tid. Det er også med mindre behov for nye operasjoner senere i livet sammenliknet med protesebryst. Man vil imidlertid få et arr og en vevsdefekt i området hvor man hentet vevet til brystrekonstruksjonen.

Brystvorten og området rundt

Uavhengig av metode som benyttes blir brystvorten og det røde området rundt (areola) rekonstruert til slutt. Brystvorten rekonstrueres oftest ved å benytte eksisterende hud og underhudsvev på brystet, mens areolaområdet tatoveres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg