bukspyttkjertelsvikt

Bukspyttkjertelsvikt oppstår først og fremst i forløpet av kronisk bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), men kan også ses ved kreft i bukspyttkjertelen og etter kirurgi der deler av eller hele kjertelen fjernes. Kjertelen har imidlertid betydelig reservekapasitet og store deler av kjertelen må være tapt før bukspyttkjertelsvikt oppstår.

Bukspyttkjertelen har som viktigste oppgave å produsere og skille ut fordøyelsesenzymer som bidrar til å bryte ned føden til næringsstoffer som kan suges opp av tarmen. Det er særlig enzymene amylase og lipase som blant annet er viktige for oppsugingen av fett. Utskillelsen av fordøyelsesenzymer er bukspyttkjertelens såkalte eksokrine funksjon.

Redusert eller opphørt funksjon i bukspyttkjertelen kan gi diaré på grunn av at stoffene som skal suges opp forblir i tarmen. Disse vil isteden trekke til seg vann fra tarmveggen, slik at avføringen blir løs. Avføringen vil også ofte inneholde mye fett, som gir en spesiell type lysegrå/gul, skummende avføring som flyter på vannet.

Den manglende oppsugingen av næringsstoffer kan også føre til vekttap, malabsorpsjon og mangelsykdommer. Hos pasienter med kronisk bukspyttkjertelbetennelse på grunn av alkoholoverforbruk vil denne malabsorpsjonen forverre en ofte allerede dårlig ernæringssituasjon.

Bukspyttkjertelen inneholder også celler som produserer insulin (Langerhans' øyer), kjertelens endokrine funksjon. Svikt i kjertelen kan føre til manglende insulinproduksjon og dermed diabetes.

• bukspyttkjertelen
• alkoholisme