Chorea, samlenavn for ufrivillige, ukoordinerte og ofte rykkvise bevegelser, spesielt ved Huntingtons chorea. Rykningene forekommer særlig i armer/bein og ansikt og ble tidligere kalt sanktveitsdans.

Chorea er uttrykk for en funksjonsforstyrrelse i hjernens basalganglier med økt mengde dopamin. Dette gir en forandring i overføring av nerveimpulsene i basalgangliene, som igjen påvirker evnen til å regulere og sette i gang kroppsbevegelser.

Chorea kan en sjelden gang være uttrykk for en akutt revmatisk infeksjon i barnealderen (giktfeber), og kalles da chorea minor. Den kan vare i måneder, men ender nesten alltid med full helbredelse. Chorea-lignende tilstander kan også en sjelden gang sees etter hjerneslag, i svangerskapet eller ved bruk av p-piller.

En annen type av chorea begynner i voksen alder og ledsages av betydelige psykiske forandringer. Dette kalles Huntingtons sykdom eller Huntingtons chorea ("chorea major"). Den ble først beskrevet av distriktslege J. C. Lund i Setesdal i 1860, og ble derfor kalt setesdalsrykkja. Huntingtons chorea er en arvelig sykdom med autosomal dominant arvegang. Det vil si at det for halvparten av etterkommerne til en pasient foreligger en statistisk sannsynlighet for å få sykdommen. Den rammer både menn og kvinner. Genet (arveanlegget) for Huntingtons chorea er identifisert til den korte armen på kromosom 4 og kan påvises ved en blodprøve. Nyere undersøkelser har gitt forståelse av de biokjemiske prosessene som ligger til grunn for chorea, og dermed økt håpet om en mer effektiv behandling.

Noen ufrivillige, gjentatte grimaser og muskelrykninger kalles på folkemunne også sanktveitsdans. Dette er ikke chorea, men tics, og kan for eksempel sees ved Tourettes syndrom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.