giktfeber

Giktfeber. Symptomene ved giktfeber skyldes at immunreaksjoner i organismen mot en bakterieinfeksjon angriper og skader organismens egne vev. Sykdommen forløper derfor i fire faser. På tegningen er disse markert med den blå og røde feberkurven: 1) Streptokokkinfeksjon, som regel halsbetennelse, med symptomer som hodepine, vondt i halsen, kvalme, oppkast og magesmerter. 2) Nesten symptomfri periode som varer 1–3 uker, bare med tretthet, blekhet, vage ledd- og muskelsmerter. 3) Leddbetennelse, ofte også hjertebetennelse, forårsaket av immunreaksjoner. Leddbetennelsen angriper særlig de store leddene. 4) Utvikling av klaffefeil på grunn av arrskrumpninger i hjertet. Svarte piler viser angrepspunkter.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Giktfeber er en sykdom som kommer av infeksjon med en bestemt gruppe av hemolytiske streptokokker. Giktfeber forekommer meget sjelden hos barn under to år, er hyppigst i fem- til ti-årsalderen, og er meget sjelden blant eldre mennesker.

Faktaboks

også kjent som:
febris rheumaticarheumatismus acutus

Årsak

Uttrykket 'hemolytisk' kommer av at disse streptokokkene danner stoffer som har evnen til å løse opp røde blodceller. Det er imidlertid ikke denne egenskapen som er årsak til de symptomene som infeksjonen fremkaller. Sykdomsprosessen skyldes kroppens egen immunreaksjon på infeksjonen.

Noe av årsaken til dette kan være at det er kjemisk slektskap mellom celleveggen hos streptokokker og visse stoffer hos mennesket, særlig i bindevev, blant annet i hjertet. Når immunsystemet da reagerer mot de inntrengende streptokokkene, vil det også danne immunreaksjoner mot eget vev.

Sykdomsbilde

Sykdommen forløper gjerne i fire stadier eller faser. Først kommer selve streptokokkinfeksjonen, som kan gi halsbetennelse eller bare mer diffuse forkjølelsessymptomer. Noen ganger forløper denne infeksjonsfasen stumt, det vil si at pasienten ikke merker noen symptomer.

Etter infeksjonen kommer den såkalte latensperioden på én til tre uker. I denne perioden kan pasienten være litt ute av form, føle seg litt utilpass eller til og med føle seg helt fin.

Deretter kommer selve giktfeberanfallet med feber, slapphet, ofte magesmerter og sterk svetting. Det kan også komme forskjellige former for utslett som kan være elveblestlignende, eller også skarpt avgrensede bueformede eller runde, røde flekker (erythema annulare). Enkelte pasienter kan få knuterosen (erythema nodosum) eller også andre former for kuler eller knuter i underhuden.

Mange får smertefulle, forbigående leddbetennelser, for eksempel i knær, håndledd, albueledd eller i ledd i foten. Leddene blir røde, varme og hovne, og dette veksler fra ledd til ledd. Leddsymptomene forsvinner etter noen dager eller uker. Et mer alvorlig problem er hjerteaffeksjon, som kan ramme alle lag i hjertet, det vil si den indre hinnen (endokard), musklene (myokard) og hjerteposen (perikard). En slik total affeksjon kalles pankarditt.

Symptomene

Symptomene kan være varierende. Det er vanlig med hurtig hjerteaksjon, i blant også brystsmerter, og det kan opptre hjertesvikt. Ved elektrokardiografi kan man ofte påvise typiske forandringer, og ved å lytte på hjertet kan man høre bilyder.

Et akutt giktfeberanfall kan vare fra uker til måneder. Deretter kommer den inaktive perioden, som kan bli avbrutt av tilbakefall. Det har derfor mye å si at en får forebyggende behandling mot nye streptokokkinfeksjoner, som kan forverre en hjerteaffeksjon.

Det alvorlige ved giktfeber er at den kan forårsake hjerteklaffefeil som kan føre til at hjertet arbeider tungt, og etter hvert til utvikling av hjertesvikt. En slik utvikling er oftest langsom, og det kan ta flere tiår før de kliniske symptomene blir alvorlige. I en del tilfeller kan det bli aktuelt å operere hjerteklaffene og sette inn kunstige klaffer eller ventiler.

Diagnose

Laboratoriemessig kan man påvise forhøyet blodsenkning (SR) og C-reaktivt protein (CRP) i den akutte fasen, og SR og CRP brukes i en viss grad til å bedømme sykdomsaktiviteten. Det kan også være et forhøyet antall hvite blodceller i blodet (leukocytose). Man kan påvise antistoffer mot streptokokkene og deres stoffskifteprodukter. Vanlig brukt laboratorieundersøkelse til dette er den såkalte antistreptolysinreaksjon (se antistreptolysin).

Behandling

Akutte anfall behandles med penicillin for å bekjempe streptokokkinfeksjonen. Salisylsyrepreparater lindrer plagene og normaliserer temperaturen. Ved hjerteaffeksjon er ro vesentlig, og kortisonbehandling kan bli nødvendig. I forbindelse med giktfeber kan det opptre muskelrykninger (chorea minor) i ansikt og lemmer. Dette krever ikke spesiell behandling.

Prognose

Mens giktfeber tidligere var en hyppig og fryktet sykdom i Norge, spesielt på grunn av senfølgene fra hjertet, er den i dag sjelden. Dette er i hovedsak takket være effektiv antibiotikabehandling av streptokokkinfeksjonen. I andre deler av verden med dårligere hygieniske forhold og svakere infeksjonsberedskap forekommer sykdommen fortsatt hyppig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg