Meldepliktige sykdommer, sykdommer som leger, sykepleiere og jordmødre er pålagt ved lov å melde til nærmere bestemt myndighet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Den viktigste meldeplikten er hjemlet i smittevernloven og tilknyttede forskrifter fra Statens helsetilsyn.

Meldingen kan etter nærmere bestemmelser enten være anonym eller med navn (nominativ). Den som blir meldt med navn, skal informeres om hvem meldingen sendes til og hva meldingen skal brukes til.

Meldeplikten gjelder a) smittsomme sykdommer med epidemisk forekomst (det gjelder spesielle regler for melding av pasienter med nyoppdaget HIV-smitte, AIDS og tuberkulose), b) bivirkninger ved smitteforebyggende tiltak, vaksinasjoner og sykehussmitte, c) yrkessykdommer eller andre sykdommer som antas å skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, og d) kreft.

Legen har foruten meldeplikt også plikt til å foreta smitteoppsporing og eventuelt behandle smittekilden. Ansvaret for behandlingen kan også overlates til kommunelegen sammen med opplysninger om smittekontaktene.

Smittevernloven gir detaljerte regler for tiltak mot og opplysninger om smittsomme sykdommer, så som vaksinasjonsregler, karantenebestemmelser, tvungne legeundersøkelser og adgang til tvungen isolering av smittespredere som bedømmes som uansvarlige.

Meldingene skal gis til helsesjefen eller kommuneoverlegen i kommunen der den meldepliktige tilstanden oppstår. Yrkesrelaterte sykdommer skal meldes til arbeidstilsynet. Krefttilfeller meldes til Kreftregisteret

Loven bestemmer om ansvaret for tiltak mot smittsomme sykdommer skal ligge på kommune- eller fylkesnivå eller sentralt for hele landet hos Statens helsetilsyn. Loven bestemmer at en egen smittenemnd på fylkesnivå skal treffe avgjørelser vedrørende gjennomføringen av eventuelle tvangstiltak.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.