toksin

Toksin er oftest brukt om naturlig forekommende stoff som i lav konsentrasjon virker giftig og som produseres av sykdomsfremkallende bakterier, visse dyr (som bier, edderkopper, slanger og skorpioner), planter og sopp.

Toksiner virker også som antigener, det vil si at de ved innføring i en dyreorganisme utløser en immunreaksjon, der det dannes spesielle antistoffer som kan nøytralisere toksinens giftvirkning.

Bakterielle toksiner deles vanligvis inn i to grupper: eksotoksiner (de egentlige toksinene) og endotoksiner.

Eksotoksiner er proteiner med svært sterke og spesifikke giftvirkninger. De er effektive antigener og nøytraliseres av det tilsvarende antitoksin. Eksotoksinene skilles ut fra overflaten på levende bakterier og virker utenfor bakteriene. Eksempler på eksotoksiner er toksinene som finnes i de bakteriene som forårsaker stivkrampe, difteri, botulisme, dysenteri samt infeksjoner som skyldes stafylokokker og streptokokker.

Endotoksiner er sammensatt av polysakkarid, fettstoff og protein. Endotoksiner utgjør en del av gramnegative bakteriers cellemembran og frigjøres fra denne når de skiller ut små blærer (yttermembranvesikler) eller når de dør og går i oppløsning. Endotoksinene finnes blant annet hos tarmbakterier (Escherichia coli), meningokokker og kolerabakterier. Se også forgiftning, gift.

• enterotoksin
• eksotoksin
• endotoksin