Farmakodynamikk, den delen av farmakologien som handler om legemidlers virkningsmekanismer. Farmakodynamikken søker å gi en naturvitenskapelig forståelse av hvorfor de ulike midlene gjør det de gjør. Utgangspunktet for en slik forståelse er at virkningen av et legemiddel gjenspeiler en kjemisk interaksjon mellom fremmede molekyler (legemiddelet) og molekyler som er en del av en levende organisme (f.eks. enzymer eller reseptorer). Dette utløser en sekvens av hendelser som kan registreres på ulike nivåer: molekylært nivå, cellenivå, organnivå og i den intakte organismen.

Virkningen på de ulike nivåene fremstilles ofte som en funksjon av dosen i grafer som kalles dosevirkningskurver. På molekylært nivå beskriver dosevirkningskurvene massevirkningsloven, som gjelder forløpet av en kjemisk reaksjon mellom to stoffer (reaksjonshastighet og reaksjonslikevekt). Det er derfor i utgangspunktet en forutsigbar (lovmessig) sammenheng mellom dose og virkning i ett og samme individ.

Inter-individuelle ulikheter i mengden av reseptorer eller enzymer gjør imidlertid at virkningen av en gitt dose varierer fra individ til individ. Virkningen hos et bestemt individ kan også forandre seg med tiden på grunn av kroppens reaksjon på legemiddelvirkningen (utvikling av avhengighet eller toleranse) eller sekundært til sykdom, kosthold og andre legemidler som gis samtidig.

Dosevirkningskurver brukes for å beregne et legemiddels farmakodynamiske parametre, først og fremst effektivitet (maksimal effekt), potens (hvilken konsentrasjon som utløser effekten) og terapeutisk index (avstanden mellom det doseområdet som gir en ønsket virkning, og det området som gir en uønsket eller uakseptabel virkning (bivirkning)).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.