Hepatorenalt syndrom er et syndrom som rammer både leveren (hepar) og nyrene (renes). Tilstanden preges av akutt eller kronisk leversykdom med levercirrhose og samtidig nedsatt nyrefunksjon.
hepatorenalt syndrom
Sykdomsmekanisme
Leverskaden påvirker blodtilførselen til alle organene i buken. Nyrene får på grunn av dette redusert blodtilførsel, noe som svekker nyrefunksjonen. Med svekket nyrefunksjon er evnen til å skille ut salt og vann nedsatt. Et vanlig mål på nyrefunksjon er glomerulær filtrasjonshastighet (GFR), og denne er gjerne på under 30 til 40 prosent av det normale og forverres raskt (type 1). Hepatorenalt syndrom type 2 utvikles ofte langsommere, og nyrefunksjonsnedsettelsen er mindre alvorlig.
Behandling
Andre årsaker til nyresvikt ved samtidig leversykdom må utelukkes. Hepatorenalt syndrom type 1 har en svært dårlig prognose ved alvorlig leversvikt. Behandlingen er rettet mot den underliggende leversykdommen.
Det kan være aktuelt å bruke medikamenter som gjenoppretter blodsirkulasjonen til nyrene. Dialysebehandling kan være vanskelig å gjennomføre, men kan være nødvendig for eksempel i påvente av levertransplantasjon eller til leversykdommen bedres.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.