Glomerulær filtrasjon er det første trinnet i produksjonen av urin. Blodet filtreres i nyrene gjennom veggene til karnøster som kalles glomeruli (entall: glomerulus) og danner et ultrafiltrat. Dette er utgangspunktet for urin. Veggene i karnøstet virker som en sil. Blodcellene og de store plasmaproteinene holdes tilbake i blodbanen, mens vann, salt og alle de andre småmolekylene filtreres ut i nyrens rørsystem.
Faktaboks
- Uttale
- glomerulˈær filtrasjon
Den mengden blodplasma som filtreres per tidsenhet kalles glomerulær filtrasjonsrate (GFR). GFR er et svært viktig mål på nyrefunksjonen. GFR kan estimeres med en blodprøve eller måles mer nøyaktig ved å tilføre blodet et stoff som utelukkende fjernes fra kroppen gjennom glomerulær filtrasjon. Joheksol er et eksempel på et stoff som brukes til å måle GFR. Dette gjøres ved å undersøke hvor raskt stoffet forsvinner fra blodplasma eller hvor raskt det skilles ut i urinen.
I løpet av et døgn produserer to normale nyrer 180–200 liter ultrafiltrat. Nesten alt dette suges tilbake til blodbanen i nefronets rørsystem (nyretubuli). Dette kalles tubulær reabsorpsjon. Urinproduksjonen er vanligvis 1–2 liter i døgnet. Det vil si at det bare er om lag en halv til én prosent av ultrafiltratet som ender opp som urin. Urinproduksjonen bestemmes av væskeoverskuddet vi får av maten vi spiser, og væsken vi drikker. Nyren trenger minst 0,5 liter vann i døgnet for å skille ut avfallsstoffer og overskudd av salter.
![Nefron](https://media.snl.no/media/256442/standard_kreatinin-clearance_nefronoversikt.png)
Illustrasjonen viser til høyre et nefron. Hver nyre inneholder omtrent 1 million slike enheter. Små blodårer danner glomeruli (entall: glomerulus). Dette er karnøster av hårrørsårer (kapillærer) som filtreres blodet (1) og gir opphav til forurinen. Små arterier (arterioler) ved inngangen og utgangen til glomeruli (afferente- og efferente arterioler) regulerer blodstrømmen inn og ut av glomeruli. Disse motstandskarene lager et høyt trykk på ca 60 mmHg inne i glomerulus. Dette hydrostatiske trykket presser 20% av blodplasma gjennom kapillærveggen og ut i rørsystemet. Denne forurinen inneholder alle de små molekylene fra blodplasma. Det konserterte blodet forlater glomerulus gjennom efferente arteriole og strømmer inn i et nytt nettverk av hårrørsårer. Disse blodkarene slynger seg rundt kanalsystemet og kalles derfor peritubulære kapillærer. Vann og stoffer som kroppen trenger suges fra forurinen og tilbake til blodet via de peritubulære kapillærene. Avfallsstoffer som urinstoff (urea) og kreatinin skilles ut (2). Urinen ender opp i samlerør som mottar urin fra andre nefroner og alt tømmes i nyrebekkenet.
![Glomerulus](https://media.snl.no/media/256443/standard_GFR.png)
Kommentarer (2)
skrev Hege Elise Pettersen
svarte Bård Waldum-Grevbo
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.