glomerulær filtrasjon

Glomerulær filtrasjon, transport av ultrafiltrat av plasma gjennom den glomerulære filtrasjonsbarrieren som består av kapillærveggen (endotel og basalmembran) og epitelceller, det første trinnet i produksjonen av urin. Hvert minutt vil om lag én liter blod strømme gjennom de nærmere to millioner glomeruli som finnes i nyrene. Filtrasjonsoverflaten er vel 1 m². I glomerulusfiltratet er det ikke celler, og mesteparten av proteinene forblir i blodbanen, men det er nærmest fri passasje av væske og elektrolytter. I løpet av et døgn vil det filtreres 180–200 liter dersom nyrefunksjonen er normal. Mesteparten av dette vil bli reabsorbert nedover i nefronet. Urinproduksjonen er vanligvis 1,5–2,0 liter.

Mengden som filtreres i løpet av en tidsenhet, kalles den glomerulære filtrasjonshastighet (GFR), og den er et mål på nyrefunksjonen. Dersom filtrasjonen er 180 liter per 24 timer, svarer det til en GFR på 125 ml/min.

Kreatininclearance benyttes i klinikken som et indirekte mål på GFR og derved nyrefunksjonen. Det finnes forskjellige formler for å beregne GFR på bakgrunn av serumkreatinin, alder, kjønn, rase og vekt.

Det som bestemmer GFR, er nyregjennomblødning, trykkforhold i glomerulus og filtrasjonsoverflate. Dersom nyregjennomblødningen avtar, trykket i glomeruli blir lavt, eller glomeruli skades, slik at filtrasjonsoverflaten minker, vil det påvirke GFR slik at den blir lavere. Med økende alder vil antallet nefroner reduseres, og filtrasjonsoverflaten minke samtidig som nyregjennomblødningen ofte også avtar noe. Dette resulterer i et naturlig fall i GFR med økende alder.

Dersom GFR synker ned mot 5–10 ml/min, foreligger det en alvorlig nyresvikt som vanligvis vil kreve dialysebehandling. I dag stadieinndeles kronisk nyresykdom fra 1–5 med basis i GFR. 

• nyre
• kreatininclearance
• iohexolclearance
• uremi