Ventrikkelflimmer er en alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse og står bak de fleste tilfellene av plutselig hjertedød. Ved ventrikkelflimmer er det elektrisk kaos i hjertet, slik at veggene i hovedkamrene blir stående å dirre uten å sende blodet til lungene eller ut i kroppen.

Faktaboks

Også kjent som

hjertekammerflimmer

Den eneste måten å få stanset ventrikkelflimmer på er ved å sende et elektrisk strømsjokk gjennom hjertet fra en hjertestarter (defibrillator). Inntil det må man forsøke hjerte-lungeredning (HLR) med innblåsing av luft og brystkompresjoner.

Forekomst

Plutselig hjertedød står for halvparten av alle dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom. Eldre rammes oftere enn yngre, menn oftere enn kvinner, og sigarettrøykere oftere enn ikke-røykere.

Hos pasienter som har kjent hjertesvikt, er plutselig hjertedød den vanligste dødsårsaken. Likevel er rundt halvparten av tilfellene med plutselig hjertedød uventede og første tegn på hjertesykdom. I 2022 ble det i registrert 3881 tilfeller i Norge, altså mer enn ti per dag, hvor det ble startet gjenopplivningsforsøk utenfor sykehus.

Sykdomsmekanisme

Ved ventrikkelflimmer er det fullstendig uregelmessige elektriske impulser og hjerterytmen er vanligvis over 300 slag per minutt. Dette kalles flimmer, altså at hovedkamrene i hjertet nærmest står og dirrer. Dette gjør at hovedkamrene ikke pumper blod.

Årsaker

I sjeldne tilfeller kan et kraftig støt mot hjertet gi ventrikkelflimmer ved at det utløser en strømpuls som treffer hjertet i den sårbare fasen tidlig på T-bølgen i EKG.
.

Årsakene til ventrikkelflimmer kan være ulike hos yngre i forhold til eldre. Hos unge hjertestanspasienter har 25–50 prosent en arvelig årsak, ofte en hjertemuskelsykdom (kardiomyopati) eller forstyrrelser i hjertecellenes elektriske aktivitet. Hos middelaldrende og eldre er det som regel sykdom i blodårene som forsyner hjertet, altså sykdom i koronararteriene, som forårsaker stansen.

Forstyrrelse i hjertemuskelcellenes elektriske aktivitet

Det er flere årsaker til at den elektriske aktiviteten i hjertemuskelcellene kan bli forstyrret, som for eksempel:

Andre årsaker

Ventrikkeflimmer kan også være avslutningen på en rekke sykdommer og skader, som for eksempel respirasjonssvikt, kvelning, drukning, blødning, hjerneslag, sepsis (blodforgiftning), nedkjøling, forgiftning, og strømstøt.

I sjeldne tilfeller kan et kraftig mekanisk støt over hjertet utløse en ventrikulær ekstrasystole (VES) som treffer hjerteslagets lille sårbare fase tidlig på T-bølgen i EKG, og kan da starte ventrikkelflimmer i et friskt hjerte. Dette kalles commotio cordis. Det rammer særlig baseballspillere og dem som driver med kontaktsport.

Symptomer og funn

Ventrikkelflimmer gir plutselig hjertestans. Det vil si at pasienten blir plutselig bevisstløs og faller om. Pasienten reagerer ikke på rop, det er ingen puls, og huden er gjerne likblek.

Ved ventrikkelflimmer er det ofte forvarsler som brystsmerter, svimmelhet, kvalme, hjertebank og tung pust, men ofte sovner pasienten bare inn eller faller plutselig om. Det kan være noen gisp etter luft eller rykninger i et par minutter.

Plutselig hjertedød

Plutselig hjertedød er definert som et naturlig dødsfall som inntreffer innen én time fra symptomdebut hvis det er vitne til stede, eller innen 24 timer fra man sist var sett i live, og det er rimelig å anta at årsaken er hjertesykdom. Den vanligste årsaken er ventrikkelflimmer.

Diagnostikk

I EKG sees først normal sinusrytme med svær hevning av ST-segmentet (det viser at det er et akutt hjerteinfarkt). Så kommer et ekstraslag fra hovedkammeret (ventrikulær ekstrasystole) som starter ventrikkelflimmer. Den er først grovbølget, så finbølget, og ender som en rett strek - asystole.
.

EKG er viktig i diagnostikk av ventrikkelflimmer. Der vil ventrikkelflimmer først vises som grovbølgede og lett uregelmessige raske utslag, som regel mer enn 300 per minutt. Etter hvert blir utslagene mindre (finbølgede). Etter en tid vil ubehandlet ventrikkelflimmer ende i en rett strek (asystole), som betyr at det ikke er noe elektrisk aktivitet i hjertemuskelcellene lenger.

Forebygging

Ventrikkelflimmer kan forebygges med implanterbar hjertestarter (ICD) hos enkelte pasienter med økt risiko. Det er klare retningslinjer for hvem som bør tilbys en ICD. Nære slektninger til personer som har hatt hjertestans før 50-årsalder, kan undersøkes med genanalyse for å finne eventuelle arvelige disposisjoner, og det samme gjelder der det er kjente genfeil i slekten.

Behandling

Ventrikkelflimmer (VF) kan bare stanses med et strømstøt gjennom hjertet (defibrillering). Her blir normal sinusrytme gjenopprettet.
.

Ventrikkelflimmer er en svært alvorlig tilstand og må behandles umiddelbart. Det første man bør gjøre er derfor å ringe nødnummeret 113.

Deretter må man umiddelbart starte med hjerte-lungeredning (HLR). Jo før den kommer i gang, desto større er muligheten for at pasienten kan overleve uten store mén. Om flere kommer til, bør det undersøkes om det finnes en hjertestarter (defibrillator) i nærheten.

Det vesentlige i behandlingen er å få hjerterytmen tilbake til normal rytme. Dette gjøres ved å sende elektriske strømsjokk gjennom hjertet, såkalt defibrillering, ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator). Dette er en form for elektrokonvertering.

Den videre behandlingen foregår i sykehus. Her vil det blant annet være viktig å finne ut av årsaken til ventrikkelflimmeren og gi behandling deretter. Mange pasienter er fortsatt bevisstløse en tid og trenger pustehjelp med en respirator.

Utredning av grunnen til hjertestansen er ofte omfattende. Hvis man ikke finner en utløsende årsak man kan behandle, vil de fleste bli tilbudt en innoperert hjertestarter (ICD).

Prognose

Det viktigste for resultatet er tiden det tar før normal hjerterytme kommer tilbake igjen. Suksessraten faller med 5–10 prosent for hvert minutt med ventrikkelflimmer. Skjer vellykket elektrokonvertering umiddelbart, er prognosen god. Dette gjelder i all hovedsak for pasienter som allerede ligger på en operasjonsstue eller en overvåkningspost når ventrikkelflimmer oppstår. Disse pasientene blir ofte kontinuerlig overvåket med EKG og personellet kan umiddelbart komme til med hjertestarter.

Utenfor sykehus er overlevelsen dårligere, og de fleste får noe hjerneskade. I 2022 overlevde bare om lag 15 prosent av alle pasienter som fikk HLR av ambulansepersonell utenfor sykehus.

Har man imidlertid blitt reddet i tide, er fremtidsutsiktene i dag gode fordi behandlingen minsker faren for tilbakefall, og en ICD sikrer pasienten hvis det likevel skulle oppstå ventrikkelflimmer igjen.

Historikk

I 1775 publiserte Peter Christian Abildgaard i København en rapport om hvordan en høne falt om, som om den var død, etter at han ga den et elektrisk sjokk gjennom hodet, men deretter kunne den gjenopplives av et nytt strømstøt, nå gjennom brystet. Noe EKG hadde han ikke. Dette er trolig verdens første vellykkede defibrillering av ventrikkelflimmer.

I 1912 ble det første EKG tatt under ventrikkelflimmer av August Hoffmann. I 1947 ble en 14 år gammel gutt defibrillert under en hjerteoperasjon i Cleveland. Den litauisk-amerikanske hjertelegen Bernard Lown viste i 1961 at defibrillering med likestrøm er tryggere enn med vekselstrøm. Han startet snart med hjerteovervåkning i Boston for å kunne redde de mange som i akuttfasen av sitt hjerteinfarkt fikk ventrikkelflimmer. I 1980 kom Michel Mirowskis rapport om de første ventrikkelflimmer-pasientene som ble reddet av hans oppfinnelse, nemlig den innopererte hjertestarteren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Zeppenfeld K, Tfelt-HansenJ, de Riva M og medarb. 2022 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death. Eur Heart J2022 Oct 21;43(40):3997-4126. doi: 10.1093/eurheartj/ehac262.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg