kirurgisk sutur

Artikkelstart

Kirurgisk sutur er bruk av tråd for å sy sammen sår som er oppstått ved ytre skade eller ved operasjoner. Teknikken har en lang tradisjon innen kirurgien. Kirurgisk sutur kan utføres med en rekke ulike nåler, suturmateriale og suturstørrelser.

Faktaboks

Uttale
kirˈurgisk sutˈur
Etymologi
av latin suere, ‘sy’
Også kjent som
kirurgisk søm

Mange ulike materialer har vært brukt i årenes løp, for eksempel tørkede tarmer, tørkede sener, hudstrimler, hestetagl, kvinnehår, barkfibre og tekstiltråder av forskjellige slag. Frem til 1930-tallet var katgut og silke de dominerende materialene, men bomull og lin ble også brukt. Sølvtråd ble introdusert for sin antibakterielle effekt. Ståltråd kom i bruk noe senere, og under og etter andre verdenskrig ble syntetiske fibre introdusert i større omfang. Det begynte med nylon i 1941, og senere har utvalget av suturtråd økt med ulike fysikalske og biologiske egenskaper.

I kirurgisk sutur som finner sted inne i organismen, brukes oftest tråd av materiale som fortæres og fjernes av kroppen selv (resorberbart materiale). I dag brukes gjerne syntetisk resorberbart suturmateriale basert på polyglykolsyre, polyglactin, monocryl og polydioksanon. Ved søm på kroppens overflate anvendes derimot ofte vanlig tråd (uresorberbart materiale), som fordrer at stingene fjernes når såret er grodd. Av uresorberbart materiale brukes syntetiske materialer som nylon, polypropylen, og polyester. Tråd i rustfritt stål brukes først og fremst i ortopedisk kirurgi og etter kirurgi i brysthulen hvor brystbenet (sternum) er delt og lukkes med ståltråd.

Suturmateriale fremstilles i dag med påstøpt nål. Ved sying brukes spesielle nåleholdere. Kirurgisk sutur må utføres med den største nøyaktighet, slik at de vevsdelene som hører sammen blir liggende helt inntil hverandre. Betennelse som følge av infeksjon og etterblødning representerte tidligere store problemer ved bruk av sutur. I dag er sikre steriliseringsmetoder utviklet, og nå skjer sterilisering av suturmaterialet med ioniserende stråling eller med etylenoksid. Trådmateriell dekket med triklosan (antibakteriell) ble godkjent til bruk av USAs Food and Drug Administration i 2002.

Suturstørrelse

Suturstørrelser er definert av United States Pharmacopeia (USP). Suturer ble opprinnelig produsert i størrelse fra nr. 1 til nr. 6, hvor nr. 1 var den minste. Produksjonsteknikken for suturmaterialet var i begynnelsen hentet fra produksjonen av musikalske strenger og tillot ikke tynnere diametre. Etter hvert som prosedyrene forbedret ble #0 lagt til suturdiametrene, og senere ble tynnere og tynnere tråder produsert, som ble identifisert som #00 (ofte beskrevet nå som #2-0 eller #2/0) til #000000 (#6-0 eller #6/0). Mindre suturstørrelser brukes i mikrokirurgiske prosedyrer, som ved øyekirurgi.

Suturteknikker

.
Lisens: CC BY SA 3.0

En rekke forskjellige suturteknikker finnes, men i hovedsak skiller man mellom avbrutte (eller enkle) suturer (også gjerne kalt sting) og fortløpende sutur. Avbrutt eller enkel sutur kan for eksempel brukes til å lukke en kuttskade i huden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg