Store medisinske leksikon
Kirurgisk sutur er bruk av tråd for å sy sammen sår som er oppstått ved ytre skade eller ved operasjoner. Teknikken har en lang tradisjon innen kirurgien. Kirurgisk sutur kan utføres med en rekke ulike nåler, suturmateriale og suturstørrelser.
Nåleholder og nål med suturtråd. Av Rolando DelaFuente/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
kirurgisk sutur
Suturer brukes blant annet for å lukke hudsår. Til suturering bruker man vanligvis en suturtråd med påstøpt nål, en nåleholder, en pinsett og en saks.
Det finnes mange ulike suturteknikker. En av de mest brukte er den enkle, avbrutte suturen. Man stikker nålen ned i huden på den ene siden av såret, gjennom såret og opp gjennom den friske huden på sårets andre side. Deretter føyer man de to sårkantene sammen og knyter trådendene.
Suturmateriale
Mange ulike materialer har vært brukt i årenes løp, for eksempel tørkede tarmer, tørkede sener, hudstrimler, hestetagl, kvinnehår, barkfibre og tekstiltråder av forskjellig slag. Frem til 1930-tallet var katgut og silke de dominerende materialene, men bomull og lin ble også brukt. Sølvtråd ble introdusert for sin antibakterielle effekt. Ståltråd kom i bruk noe senere, og under og etter andre verdenskrig ble syntetiske fibre introdusert i større omfang. Det begynte med nylon i 1941, og senere har utvalget av suturtråd økt med ulike fysikalske og biologiske egenskaper.
Ved kirurgisk sutur som finner sted inne i organismen, brukes oftest tråd av materiale som fortæres og fjernes av kroppen selv (resorberbart materiale). I dag brukes gjerne syntetisk resorberbart suturmateriale basert på polyglykolsyre, polyglactin, monocryl og polydioksanon.
Ved søm på kroppens overflate anvendes derimot ofte vanlig tråd (uresorberbart materiale), som fordrer at stingene fjernes når såret er grodd. Av uresorberbart materiale brukes syntetiske materialer som nylon, polypropylen, og polyester.
Tråd i rustfritt stål brukes først og fremst i ortopedisk kirurgi og etter kirurgi i brysthulen hvor brystbeinet (sternum) er delt og lukkes med ståltråd.
Suturstørrelse
Suturtråder kommer i ulike størrelser. Jo større strekk det er i et sår som skal sys sammen, jo større diameter må suturtråden ha.
Suturstørrelser er definert av United States Pharmacopeia (USP). Suturer ble opprinnelig produsert i størrelser fra nummer 1 til nummer 6, hvor nummer 1 var den minste. Produksjonsteknikken for suturmaterialet var i begynnelsen hentet fra produksjonen av musikalske strenger og tillot ikke tynnere diametre. Etter hvert som prosedyrene ble forbedret, ble #0 lagt til suturdiametrene, og senere ble tynnere og tynnere tråder produsert, som ble identifisert som #00 (ofte nå beskrevet som #2–0 eller #2/0) til #000000 (#6–0 eller #6/0). Mindre suturstørrelser brukes i mikrokirurgiske prosedyrer, som blant annet ved øyekirurgi.
Suturteknikker
Abrutte suturer av kuttskade i hud, før og etter.
Suturmateriale fremstilles i dag med påstøpt nål. Ved sying brukes spesielle nåleholdere. Kirurgisk sutur må utføres med den største nøyaktighet, slik at de vevsdelene som hører sammen blir liggende helt inntil hverandre.
En rekke forskjellige suturteknikker finnes, men i hovedsak skiller man mellom avbrutte (eller enkle) suturer (også gjerne kalt sting) og fortløpende sutur. Avbrutt eller enkel sutur kan for eksempel brukes til å lukke en kuttskade i huden.
Komplikasjoner
Betennelse som følge av infeksjon og etterblødning representerte tidligere store problemer ved bruk av sutur. I dag er sikre steriliseringsmetoder utviklet, og nå skjer sterilisering av suturmaterialet med ioniserende stråling eller med etylenoksid. Trådmateriell dekket med triklosan (antibakteriell) ble godkjent til bruk av USAs Food and Drug Administration i 2002.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Kirurgi
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.