Kjevebrudd, også kalt kjevefraktur, er et brudd i kjevebenet, enten underkjeven (mandibula) eller overkjeven (maxilla). Av og til vil omtales også brudd i andre deler av ansiktsskjelettet som kjevebrudd. Tilstanden er relativt vanlig og oppstår etter traume mot kjevene, for eksempel etter vold, idrett eller fallulykker. Kjevebrudd kan gi bitt- og funksjonsforstyrrelser, samt være kosmetisk skjemmende.

Brudd i overkjeven klassifiseres etter den franske legen René Le Fort, som på bakgrunn av eksperimenter med lik beskrev typiske bruddmønstre etter traume. "Le Fort I" er en horisontal bruddlinje like over tannrøttene, mens Le Fort II og III går høyere og omfatter nesebenet og kinnbena. I praksis vil overkjevebrudd ofte være kombinasjoner, eller også følge mønstre som ikke er definert etter denne klassifikasjonen.

Brudd i underkjeven kan skje langs hele knokkelen, men typiske bruddsteder er like under kjeveleddet ved collum mandibula eller ved kjevevinkelen.

Kjevebrudd kan ofte diagnostiseres klinisk på grunn av smerte og at bittet ikke passer sammen. Røntgenundersøkelser eller CT vil bekrefte diagnosen. Behandling av kjevebrudd følger vanlige prinsipper ved bruddbehandling, det vil si å sette bruddet på plass og fiksere bruddendene i normal stilling. Dette kan gjøres ved hjelp av kjevelås der tennene i over- og underkjeven låses sammen i tilhelingsperioden, eller ved såkalt osteosyntese, der bruddet fikseres med små plater og skruer.

  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.