Kjevebrudd, også kalt kjevefraktur, er et brudd i kjevebenet, enten underkjeven (mandibula) eller overkjeven (maxilla). Av og til omtales også brudd i andre deler av ansiktsskjelettet som kjevebrudd. Tilstanden er relativt vanlig og oppstår etter traume mot kjevene, for eksempel etter vold, idrettsuhell eller fallulykker. Kjevebrudd kan gi bitt- og funksjonsforstyrrelser, samt være kosmetisk skjemmende.

Overkjeven

Hodeskallen

Hodeskallen

Av /Store norske leksikon ※.

Brudd i overkjeven klassifiseres etter den franske legen René Le Fort (1869–1951), som på bakgrunn av eksperimenter med lik beskrev typiske bruddmønstre etter traume. «Le Fort I» er en horisontal bruddlinje like over tannrøttene, mens «Le Fort II» og «Le Fort III» går høyere og omfatter nesebenet og kinnbena. I praksis vil overkjevebrudd ofte være kombinasjoner, men kan også følge mønstre som ikke er definert etter denne klassifikasjonen.

Underkjeven

Brudd i underkjeven kan skje langs hele knokkelen, men typiske bruddsteder er like under kjeveleddet ved collum mandibula eller ved kjevevinkelen.

Diagnostikk og behandling

Kjevebrudd kan ofte diagnostiseres klinisk på grunn av smerte og at bittet ikke passer sammen. Røntgenundersøkelser eller CT vil bekrefte diagnosen. Behandling av kjevebrudd følger vanlige prinsipper ved bruddbehandling, det vil si å sette bruddet på plass og fiksere bruddendene i normal stilling. Dette kan gjøres ved hjelp av kjevelås, der tennene i over- og underkjeven låses sammen i tilhelingsperioden, eller ved såkalt osteosyntese, der bruddet fikseres med små plater og skruer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg