Kjeveleddet er leddet mellom selve hodeskallen og underkjeven. Ved bevegelse i dette leddet kan underkjeven føres opp imot overkjeven som er fast til skallen.

Leddet dannes av underkjevens valseformede leddhode, kalt caput mandibulae, og en leddgrop på undersiden av hvert tinningben. Leddgropen begrenses fortil av en benkul, også kalt tuberculum eller eminens. På et skjelett kan det virke som om leddflatene passer dårlig i hverandre, men in vivo blir uoverenstemmelsen utlignet ved en skive av fiberbrusk kalt menisk eller diskus som deler leddhulen i et øvre og et nedre leddkammer. Den romslige leddkapselen er kraftigst på baksiden og delvis sammenvokst med den forskyvelige leddskiven.

Underkjevens normale tyggebevegelse innebærer både en hengselbevegelse, en rotasjon og en glidning i kjeveleddet, og bevegelsen bestemmes dels av tyggemusklene, dels av halsmusklene. Bevegelsene er mangeartede:

  1. hengselbevegelse, det vil si åpning og lukking av munnen
  2. glide- eller translasjonsbevegelse, det vil også si åpning og lukking av munnen, samt fremoverbevegelse
  3. rotasjonsbevegelse

Flere muskler tar samtidig del i disse bevegelsene i kjeveleddet. Ved den initiale gapebevegelse skjer det en hengselbevegelse i kjeveleddet, men for maksimalt gap må det i tillegg skje en translasjonsbevegelse (fremoverglidning) av leddskiven (diskus) på en benkul (tuberculum eller eminens) foran leddgropen i tinningbenet.

Ved åpning av munnen, altså gaping:

  • musculus mylohyoideus
  • musculus geniohyoideus
  • musculus digastricus
  • platysma

Ved lukking av munnen, det vil si sammenbiting:

  • musculus temporalis
  • musculus masseter
  • musculus pterygoideus medialis

Ved fremoverskyving av underkjeven, altså å «lage underbitt»:

  • musculus pterygoideus lateralis
  • musculus masseter

Ved bakoverskyving av underkjeven:

  • musculus temporalis

Ved rotasjon, altså en male- eller kvernebevegelse:

  • musculus pterygoideus lateralis
  • musculus masseter
  • musculus temporalis

Ved ekte kjeveluksasjon, det vil si når kjeven kommer ut av ledd, kommer leddhodet foran den ovennevnte benkulen på tinningbenet og kjeven blir låst i gapestilling. Denne luksasjonen kan skje i det ene eller begge kjeveleddene samtidig. Ved feilstilling av leddskiven, altså diskusdislokasjon, vil gapebevegelsen ofte stoppe før fullt gap, fordi translasjonsbevegelsen er hindret, kanskje mest på grunn av smerter. Hvis leddskiven kommer på plass under gapebevegelsen, vil det kunne høres et knepp eller klikk og fullt gap blir mulig.

Kjeveleddet kan rammes av alle sykdommer som rammer andre ledd i kroppen. Et eksempel er leddgikt (revmatoid artritt) hos barn, som i tillegg til de vanlige leddgiktsplagene kan medføre veksthemning med tilbakeliggende underkjeve.

Ved fall på haken kan det oppstå et brudd i kjeveleddsregionen, oftest utenfor leddkapselen i knokkelen, det vil si leddhalsen (collum mandibula) opp mot kjeveleddshodet. Bruddet kan også oppstå i leddhodet og av og til i leddgropen, og dette kan medføre veksthemning og også sammenvoksning i kjeveleddet, også kalt ankylose. Se også kjeveledd-dysfunksjonssyndrom.

Kjeveleddet har i tidens løp gjennomgått en betydelig utvikling, og er svært forskjellig hos de enkelte dyrearter. Hos bruskfiskene er hjerneskallen og kjevepartiet skilt fra hverandre – slik vi også ser på et tidlig stadium hos menneskefosteret. Kjeveleddet blir her dannet mellom den bruskete overkjeven (palatoquadratum) og underkjeven (mandibulare eller Meckels brusk). Hos benfiskene forbenes de bakre delene av palatoquadratum og mandibulare.

Også hos amfibier, krypdyr og fugler ligger kjeveleddet mellom den forbenete bakre del av overkjeven (kalles her quadratum) og den forbenete Meckels brusk (kalles her articulare).

Hos pattedyrene har disse bena forandret stilling, slik at kjeveleddene ikke lenger ligger mellom quadratum og Meckels brusk, men i stedet er blitt til mellomøreknokler: quadratum er blitt til den såkalte ambolten; Meckels brusk er blitt til hammeren. Leddet mellom disse var altså det opprinnelige kjeveleddet.

Det nye kjeveleddet hos pattedyrene ligger mellom to sent dannede ben i den fylogenetiske utviklingen, på utsiden av Meckels brusk og quadratum: tinningbenet øverst og underkjeven nederst. Mens leddet før lå mellom to bruskbaserte knokler, ligger det hos pattedyrene nå mellom to bindevevspreformerte ben.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.