Kodein, et alkaloid med morfinlignende virkning; finnes i opiumsvalmuen og kan utvinnes fra opium.

Kodein virker via opiatreseptorer i sentralnervesystemet og utenfor sentralnervesystemet, samt muligens via andre reseptorer. Kodein omdannes delvis (gjennomsnittlig ca. 10 % av inntatt dose) til morfin i kroppen, og de fleste kodeinvirkningene antas å bli formidlet via morfin dannet fra kodein.

Virkningen er først og fremst demping av smerter og respirasjon (i høye doser), hostestillende effekt, rusfølelse, sløvhet, tretthet, nedsatt peristaltikk i glatt muskulatur med forlenget tømmingshastighet for magesekk og tarm, samt kvalme og brekninger.

Kodein brukes i behandling av smerter og hoste. Det administreres vanligvis i tablettform eller som mikstur. Dosering ved smertebehandling er 30–60 mg som enkeltdose, som kan gjentas inntil 4 ganger i døgnet. Langvarig bruk av kodein fører ofte til toleranseutvikling, der dosen må økes for å opprettholde virkningen. Kodein finnes oftest i tabletter som også inneholder andre smertestillende stoffer (gjerne paracetamol) med annen virkningsmekanisme. I forhold til innbyggertallet er Norge et av de land i verden der det brukes mest kodein.

Risikoen ved kodeinbruk er fenomener som særlig inntrer ved høye doser. Disse er sløvhet, døsighet, søvnighet og rusvirkninger (ulykker osv.). Kodeinholdige medikamenter er merket som trafikkfarlige. Nedsatt tarmfunksjon med obstipasjon (forstoppelse) og kolikksmerter er ikke uvanlig. I høye doser fører kodein til respirasjonshemning og i verste fall til respirasjonsstans. Samtidig bruk av alkohol øker risikoen for at kodeinvirkninger vil inntre. Gjentatt bruk av kodein i rusøyemed fører lett til utvikling av avhengighet. Kodein anbefales bare anvendt i kortvarige kurer ved tilstander av kort varighet (dager).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.