metanolforgiftning

Metanolforgiftning skyldes nedbrytningsproduktene formaldehyd og maursyre. Metanol selv er lite giftig. Særlig maursyre forårsaker en svær surgjøring av blodet (acidose) og ofte hel eller delvis blindhet hos de som overlever. Døden skyldes lammelse av åndedrettet.

Metanolforgiftning bør mistenkes ved acidose av ukjent årsak, kombinert med kortpustethet og synsforstyrrelser. Ved sykehusinnleggelse vurderes forhøyet osmolalt gap og/eller aniongap. Ved visse sykehus gjøres også påvisning av metanol og/eller maursyre i blod eller urin. Typiske tegn på skade i synsnerven kan sees med oftalmoskopi.

Symptomer på metanolforgiftning sees 10–30 timer etter inntak. Samtidig bruk av alkohol vil føre til at symptomene kommer senere. Metanol påvirker nervesystemet, men ruseffekten er mye svakere enn for etanol. I starten sees gjerne slapphet, hodepine, kvalme og magesmerter, senere synsforstyrrelser (tåkesyn) og tungpustethet. I alvorlige tilfeller mister pasienten bevisstheten, og åndedrettet og hjertet lammes. Ved overlevelse sees varige nevrologiske skader og blindhet.

Behandlingsresultatene ved metanolforgiftning er gode hvis det ikke har gått for lang tid etter inntak. Det er derfor viktig at personer som har fått i seg metanol, raskt tar kontakt med sykehus eller Giftinformasjonen. Behandlingen består i å tilføre base for å korrigere syreproduksjonen i kroppen, hindre nedbrytningen av metanol ved hjelp av motgiftene fomepizol eller etanol, eventuelt å «rense blodet» ved dialysebehandling.

• forgiftning
• toksikologi
• Giftinformasjonen
• metanol – organisk kjemi