myeloproliferative sykdommer

Hematopoiesen. De myeloproliferative sykdommene oppstår fra myeloid stamcelle.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Myeloproliferative sykdommer er en samlebetegnelse for flere beinmargssykdommer. Fellestrekket er at det er økt produksjon av blodceller i form av røde blodceller, hvite blodceller eller blodplater, og at det derved blir for mange av dem i blodet.

Faktaboks

Uttale
myeloprolˈiferative sykdommer
Etymologi
av myelo- og fransk prolifération, ‘formering’
Også kjent som

myeloproliferative syndromer

Blodceller kan ha sitt opphav i enten myeloid stamcelle eller lymfoid stamcelle (se hematopoiese). Myeloproliferative sykdommer har sitt opphav bare i myeloide stamceller. De myeloide stamcellene gir opphav til blant annet røde blodceller, blodplater, og de hvite blodcellene monocytter og granulocytter. Lymfocytter (B- og T-celler) har opphav i lymfoid stamceller. Økning i disse kommer ikke inn under de myeloproliferative sykdommene.

Undergrupper

Det finnes flere undergrupper av de myeloproliferative sykdommene. For alle undergruppene foreligger det endringer i arvestoffet (mutasjoner) til stamcellene i beinmargen. Mutasjonene gir signal om celledeling (proliferasjon) og igangsetter dermed økt produksjon.

Kronisk myelomonocyttleukemi er en sykdom der det lages for mange monocytter (den tredje vanligste hvite cellen i blod etter nøytrofile granulocytter og lymfocytter), men som også har avvikende celleformer (dysplasi). Den kan derfor klassifiseres både som myeloproliferativ og myelodysplastisk sykdom.

Årsaker

For de fleste er ikke myeloproliferative sykdommer arvelige, men fem til ti prosent har andre familiemedlemmer med én av sykdommene. Det vil generelt sett være om lag fem ganger økt risiko for å få en av sykdommene hvis en annen i nær familie har den.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg