myokard

Det fibrøse perikardiet ligger ytterst. Deretter kommer to lag med det serøse perikardiet med et væskefylt hulrom mellom. Myokardiet er hjertets egentlige muskellag. Det er kledd på innsiden med endokard.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Myokard er hjertets muskellag, den egentlige hjertemuskulaturen. Den er på utsiden kledd med et tynt bindevevslag, perikard, på innsiden med endokard.

Faktaboks

Uttale
myokˈardiet
Etymologi
av gresk: mys, ' muskel', og kardia, ‘hjerte’
Også kjent som

myocard, myokard

Myokardlaget er den sterkeste delen av hjerteveggen og danner formen på hjertet. Veggtykkelsen kan variere, alt etter kraftytelsen i de enkelte delene av hjertet. Den er relativt tykk og kraftig i hovedkamrene (spesielt venstre side) og tynn i forkamrene. Muskelfibrene omgis av bindevev som særlig på innsiden av hjerteveggen fremstår som tykke muskelbunter eller trabekler (trabeculae carneae), kledd med endokard.

Myokard består av flere lag i ulike deler av hjertet.

Forkamrenes myokard

I forkamrene består myokard av to lag. Det indre laget danner en trabekelstruktur (musculi pectinati). Muskelcellene i forkammerveggen produserer peptidhormonet ANP, tidligere kalt CDD/cardiodilatin, som blant annet virker inn på blodtrykket og blodvolumet til hjertet når den svake forkammerveggen utvides og strekkes

Hovedkamrenes myokard

I høyre hovedkammer er det også to lag myokard. I venstre hovedkammer er det imidlertid tre lag:

  • et ytre langsgående som dreier seg i en spiral (vortex cordis) nær hjertespissen (apex cordis),
  • i midten et ringformet lag, og
  • innerst et langsgående lag som også danner papillarmuskulaturen.

Denne tredelingen av myokard i venstre hovedkammer muliggjør en konsentrisk kontraksjon samtidig med at avstanden mellom klaffeplanet og spissen forkortes.

Histologi

Myokard består av en type muskelvev som ellers ikke forekommer andre steder i kroppen og som representerer hjertets ledningssystem. Cellene er er litt større enn de vanlige hjertemuskelcellene og kan inndeles i sinusknuten og atrioventrikulærknuten, samt deres ledningsnett His' bunt og Purkinjefibre. Den overordnede styringen har likevel det autonome nervesystemet som tilpasser hjerteaksjonen etter behovet i den individuelle situasjon.

Hjertemuskulaturuen er et funksjonelt syncytium, noe som vil si at de fungerer som én enhet uten helt klar grense mellom hver celle. Fibrene er tverrstripet muskulatur som i motsetning til skjelettmuskulaturen er forgrenet i et tredimensjonalt nettverk og har sentraltliggende kjerner. Fibrene er forbundet med innskuddskiver (neksus, gap junctions) i endestykkene, som har betydning for impulsutbredelsen.

Myokard kan fortykkes patologisk (hypertrofi) ved for eksempel lekke hjerteklaffer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg