Overtrykkskammer, lufttett rom som kan settes under trykk som er høyere enn atmosfæretrykket. Kamrene kan være store og stasjonære og tåle overtrykk tilsvarende flere hundre meters dyp, eller små og transportable enheter som er beregnet på bare 1–2 atmosfærers overtrykk.

Man bruker overtrykkskammer først og fremst i forbindelse med dykking og behandling av dykkerulykker (dykkersyke, barotraume). Behandlingseffekten ved dykkerulykker skyldes at gassbobler som dannes i blod eller vev under for rask oppstigning, blir mindre når kroppen igjen settes under trykk. Behandlingen gjenoppretter blodsirkulasjonen der den er avstengt av luftbobler og minsker trykket av gassbobler i vev. Luften i boblene tas etter hvert opp i blodet og skilles ut gjennom lungene. Høye lufttrykk vil dessuten øke oksygentrykket i blodet. Hvis man tilsetter ekstra oksygen (se oksygenbehandling), kan oksygentrykket bli så høyt at selv vevsområder med svært dårlig blodsirkulasjon, får nok oksygen.

Det økte oksygentrykket som man oppnår ved overtrykksbehandling, brukes av og til når man skal behandle visse andre sykdommer (noen typer ben-nekrose, sår som ikke vil gro). Man forsøker også noen ganger å behandle alvorlige infeksjoner med bakterier som drepes av høye oksygentrykk, med opphold i overtrykkskammer. Pasienter med alvorlig karbonmonoksidforgiftning (CO-forgiftning) behandles i en del tilfeller også på denne måten.

Noen overtrykkskamre er utstyrt slik at også svært dårlige og respiratoravhengige intensivpasienter kan behandles der. Når man gir ekstra oksygentilskudd i overtrykkskammer, er det fare for oksygentoksisitet, først og fremst som påvirkning av hjernen og kramper. Man må derfor bare gi høye oksygenkonsentrasjoner ved overtrykksbehandling i korte perioder.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.