oksygentoksisitet

Oksygentoksisitet, samlebetegnelse på skadelige effekter på organismen som skyldes høyt oksygentrykk i lunger eller blod. Kontinuerlig innånding av 100 % oksygen i mange timer gir sårhetsfølelse i brystet og en lavgradig betennelsesreaksjon i luftveienes slimhinner hos mennesker. Forsøksdyr (som rotter og mus) som puster 100 % oksygen i flere dager, utvikler alvorlig og ofte dødelig lungesvikt (lungeødem). Enkelte cellegifter som brukes i kreftbehandling (f.eks. bleomycin) øker oksygentoksisiteten i lungene hos mennesker.

Innånding av 100 % oksygen ved økt barometertrykk (fra ca. 2 atmosfærer og oppover under dykking eller i overtrykkskammer), kan føre til svært høye gasstrykk av oksygen i blodet, noe som kan påvirke hjernecellene og forårsake bevisstløshet og kramper. Den toksiske effekten skyldes antagelig at økt oksygenmengde fører til økt produksjon av oksygenforbindelser (reaktive oksygenintermediærer eller oksygenradikaler, f.eks. hydrogenperoksid, H₂O₂) som lett kan skade celler. En spesiell type oksygentoksisitet kan sees hos nyfødte (oftest for tidlig fødte), hvor høyt oksygentrykk i blodet kan føre til øyeskade, retrolental fibroplasi (se prematuritetsretinopati).

Da de toksiske effektene på hjerne og øyne oppstår som følge av for høyt oksygentrykk i blodet, består behandlingen i å redusere konsentrasjonen av oksygen i innåndingsluften, slik at oksygentrykket i blodet blir normalt. Det kan være vanskelig å unngå toksiske effekter på lungene hvis ønsket om å redusere oksygeninnholdet i innåndingsluften hos pasienter med lungesvikt kommer i konflikt med behovet for å opprettholde et tilstrekkelig oksygeninnhold i blodet (se ARDS, lungeshunt, oksygenbehandling).