Barotraume, skader av organismen som oppstår når atmosfæretrykket i kroppens hulrom blir forskjellig fra atmosfæretrykket i omgivelsene. I slike tilfeller forandrer gassen i hulrommene volum (gassvolumet er omvendt proporsjonalt med trykket, Boyle-Mariottes lov). Store volumforandringer kan føre til ødem, sprengning av vev og blødninger. Mellomøret, bihulene og lungene er spesielt utsatt.

Barotraume i mellomøret og bihulene oppstår vanligvis når trykket i omgivelsene øker. (En slik trykkøkning er aktuelt for dykkere under nedstiging og i forbindelse med eksplosjoner, flylanding og trykkøkning i trykkammer.) De gitte formene for barotraume kan imidlertid også oppstå når trykket synker. Dette kan være aktuelt for dykkere under oppstiging, ved trykkfall i trykkammer og ved flyoppstiging. Symptomene oppstår raskt. Barotraume i mellomøret gir symptomer som smerter, nedsatt hørsel, eventuelt sprengning av trommehinnen og svimmelhet. Symptomene fra bihulene er sterke smerter og ofte neseblødning.

Lungesprengning er den mest alvorlige formen for barotraume. Tilstanden oppstår vanligvis hos dykkere under oppstiging. Spesielt farlig er raske oppstigninger der luften ikke slippes ut av lungene like raskt som gassvolumet utvider seg. Trykket i det økende gassvolumet kan da sprenge luftsekker (alveoler) og små luftveier i lungene. Det kan spre seg luft til mediastinum, til huden (se mediastinalt emfysem og subkutant emfysem) eller til lungesekken (se pneumothorax). Symptomer ved lungesprengning er trykkfølelse i brystet, pustevansker og eventuelt kraftige brystsmerter. Større mengder luft i lungesekken kan gi oksygenmangel i blodet (hypoksemi) og blodtrykksfall. Høye trykk over lengre tid kan være forbundet med lungeskade (se lungefibrose). En spesiell form for barotraume kan oppstå ved respiratorbehandling der en må bruke høye luftveistrykk for å gi pasienten et tilstrekkelig ventilasjonsvolum. Subkutant emfysem gir hevelse i huden, og huden vil føles som «kram snø».

Situasjonen kan bli spesielt alvorlig hvis det lekker luft fra lungene inn i lungevenene. Luftbobler som følger blodstrømmen, kan sette seg fast i blodkar og blokkere blodforsyningen slik at vevet skades eller ødelegges (se luftembolisme, dykking, dykkersyke). Konsekvensene blir store hvis luftbobler blokkerer blodtilførselen til vevsområder i hjertet, hjernen eller ryggmargen.

Behandling av barotraume i mellomøret eller bihulene er slimhinneavsvellende nesedråper/-spray og eventuelt smertestillende medikamenter. Ved mistanke om lungesprengning og luftembolier skal pasienten så snart som mulig få 100 % oksygen i innåndingsluften. Større pneumothorax behandles med thoraxdren. Dersom man mistenker luftemboli til sentralnervesystemet eller hjertet, skal pasienten så snart som mulig behandles i overtrykkstank.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.