Barotraumer er skader som oppstår i kroppen når atmosfæretrykket i kroppens hulrom blir forskjellig fra atmosfæretrykket i omgivelsene. I slike tilfeller forandrer gassen i hulrommene volum da gassvolumet er omvendt proporsjonalt med gasstrykket (Boyle-Mariottes lov). Ved for eksempel raske oppstigninger i fly, vil gasstrykket i mellomøret bli høyere enn gasstrykket utenfor, noe som medfører at volumet av luft i mellomøret øker. Dette vil være omvendt ved nedstigning under dykking. Store volumforandringer kan føre til ødem, skade av vev, smerte og blødninger. Mellomøret, bihulene og lungene er spesielt utsatt.

Barotraume i mellomøret og bihulene oppstår vanligvis når trykket i omgivelsene øker, for eksempel for dykkere under nedstigning og i forbindelse med eksplosjoner og trykkøkning i trykkammer. De gitte formene for barotraume kan imidlertid også oppstå når trykket i omgivelsene synker. Dette kan være aktuelt for dykkere under oppstigning, ved trykkfall i trykkammer og ved oppstigning i fly. Symptomene oppstår ofte raskt. Barotraume i mellomøret gir symptomer som smerter, nedsatt hørsel, eventuelt sprengning av trommehinnen og svimmelhet. Symptomene fra bihulene er sterke smerter og ofte neseblødning.

Lungesprengning er den mest alvorlige formen for barotraume. Tilstanden oppstår vanligvis hos dykkere under oppstigning, da volumet av luft i lungene vil øke og dykkeren er avhengig av å slippe denne ekstra luften ut. Spesielt farlig er raske oppstigninger der luften ikke slippes ut av lungene like raskt som gassvolumet utvider seg. Trykket i det økende gassvolumet kan da sprenge luftsekker (alveoler) og små luftveier i lungene. Det kan spre seg luft til mediastinum (mediastinalt emfysem ) eller til lungesekken som kan gjøre at lungen klapper samme (punktert lunge – pneumothorax). Symptomer ved lungesprengning er typisk trykkfølelse i brystet, pustevansker og brystsmerter. Større mengder luft i lungesekken kan gi oksygenmangel i blodet (hypoksemi) og blodtrykksfall. Luft som sprer seg under huden gir hevelse og huden vil føles som «kram snø» (subkutant emfysem).

Situasjonen kan bli spesielt alvorlig hvis det lekker luft fra lungene inn i lungevenene. Luftbobler som følger blodstrømmen vil kunne sette seg fast i blodkar og blokkere blodforsyningen slik at vevet skades eller ødelegges (se luftembolisme, dykkersyke). Konsekvensene blir store hvis luftbobler blokkerer blodtilførselen til vevsområder i hjertet, hjernen eller ryggmargen.

Behandling av barotraume i mellomøret eller bihulene er slimhinneavsvellende nesedråper/-spray og eventuelt smertestillende medikamenter. Ved mistanke om lungesprengning og luftembolier skal pasienten så snart som mulig få 100 prosent oksygen i innåndingsluften. Større pneumothorax behandles med thoraxdren. Dersom man mistenker luftemboli til sentralnervesystemet eller hjertet, skal pasienten så snart som mulig behandles i overtrykksammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.