Dykkersyke, flere sykdomsbilder som har det til felles at de forårsakes av endringer i omgivelsestrykket. En viktig undergruppe er trykkfallsyke som kan forekomme under oppstigning i forbindelse med dykk, ved lekkasjer i trykkabinen i fly, og ved for rask oppstigning med fly eller ballong uten trykkabin.

Under dykk vil mengden oppløst nitrogen (og andre gasser) i kroppsvæskene øke proporsjonalt med trykkøkningen. Når totaltrykket blir lavere under oppstigning, kan overskudd av gasser bli frigjort i form av bobler. Et tilsvarende fenomen kan man se når man tar kapselen av en farrisflaske. Gassen holdes oppløst bare så lenge trykket er høyt. I vev med høy blodgjennomstrømning vil gass fjernes raskere via blodet enn i vev med lav blodgjennomstrømning. Det kan forklare at trykkfallsyke gir skader av leddene, og i mindre grad sentralnervesystemet hvor blodgjennomstrømningen og kapillartettheten er stor. Leddskadene kan føre til en tilstand med feilfunksjoner og smerter som kalles «bends».

Nyere forskning har vist at det sjelden dannes bobler i arterieblodet under dekompresjon, mens man ved røntgenundersøkelser kan påvise bobler i leddene og rundt ryggvirvlene. Bobler og luftlommer virker som fremmedlegemer i organismen, og kan aktivere koagulasjonssystemet (blant annet av denne grunn er komplikasjoner ved bruk av hjerte-lungemaskin under operasjoner fryktet). Selv når boblene forlengst er borte, kan sykdommen vise tegn på forverrelse som følge av vedvarende og progredierende vevsskade. Årsaken kan være en forandring av de cellene som kler blodårenes indre vegg (endotelceller). Disse cellene kan frigjøre substanser som gir sammentrekning av glatte muskler i åreveggen og aktivering av hvite blodceller, slik at en betennelsesreaksjon oppstår. Dannelse av bobler i veneblodet er vanligere (og mindre farlig) enn bobledannelse i arterier. Venøse bobler blir fjernet ved diffusjon i lungene.

Symptomene ved trykkfallsyke kan variere mye. Leddsmerter opptrer vanligvis først i skulderledd og kneledd. Hudkløe og utslett kan i seg selv være ufarlig, men er et varsel om at alvorligere symptomer kan følge etter. Lammelser i armer og ben kan skyldes bobledannelser i ryggmargen eller i ryggmargsnerver. Behandling med overtrykk må innsettes raskt hvis varig invaliditet skal unngås. Svimmelhet, ustøhet, synsforstyrrelser, besvimelse og kramper kan være tegn på bobler i hjernevev eller i små arterier i hjernen. Øyeblikkelig behandling kan være livreddende. Svie i brystet, kortpustethet, hoste og tiltagende åndenød er en relativt sjelden tilstand som på eng. kalles «the chokes». Årsaken kan være lungesprengning under fri oppstigning. I løpet av en slik oppstigning må dykkeren kontinuerlig puste ut for å motvirke at luften i lungene ekspanderer og skader lungevevet.

Behandlingen av trykkfallsyke er rekompresjon i et egnet overtrykkskammer hvor det også er plass til en eller flere hjelpere. Det bør være et forkammer eller en sluse slik at personer, utstyr og medikamenter kan bringes inn og ut av kammeret uten at pasienten utsettes for uønsket dekompresjon. Enmanns trykkammer kan brukes til transport. Pasienten bør puste oksygen ved første anledning, før rekompresjon kan arrangeres. Oksygeninnholdet i trykkammeret bør kunne reguleres, for ikke å påføre pasienten oksygenforgiftning. Behandlingen bør ledes av lege med spesiell kompetanse. Rekompresjon er et eksempel på hyperbar medisin.

Forebygging av trykkfallsyke skjer ved å foreta oppstigning under kontrollerte forhold. Det er utarbeidet detaljerte dekompresjonstabeller som gir anvisning om hvor raskt en person kan foreta oppstigning. Bruk av slik tabell reduserer risikoen, men gir ingen absolutt garanti om problemfri oppstigning. Forhold som dybde, dykkets varighet og pustegassens sammensetning er av betydning for oppstigningshastigheten. Også andre faktorer disponerer for trykkfallsyke, f.eks. alder, kondisjon, fedme, vannets temperatur, hardt arbeid under dykk, uheldig dykkerdrakt som strammer, og ettervirkningen av tidligere dykk. Ethvert sykdomstegn eller unormal reaksjon fra dykkerens side bør oppfattes som mulig trykkfallsyke fordi symptomene kan variere.

Høyt trykk kan i seg selv gi sykdommer og skader uavhengig av oppstigninger. Atmosfæren inneholder ca. 80 % nitrogen som ikke har biologiske effekter ved normalt trykk. Men ved dykk til ca. 30 m og dypere, påvirker nitrogen i økende grad bevisstheten, koordinasjonsevnen og dømmekraften. Denne effekten av høyt nitrogentrykk kan hos noen minne om en beruselse. Ved dypdykk bruker derfor yrkesdykkere en pustegass der nitrogen for største del er erstattet med helium som ikke har slik virkning. Under dykk til 100 m eller mer kan det oppstå en komplikasjon som kalles høytrykks nervesyndrom (« high pressure nervous syndrome », HPNS). Symptomene kan være kvalme, svimmelhet, skjelving og konsentrasjonsvanskeligheter. Tilstanden kan til en viss grad forebygges ved å bruke en pustegassblanding som inneholder helium, oksygen og nitrogen i nøye tilpasset blandingsforhold. Ved økende trykk vil det uansett bli tyngre å flytte luft ut og inn av lungene fordi pustegassen blir komprimert. En annen følge av eksponering for høye trykk er den såkalte aseptiske bennekrose. Bensubstansen blir borte i små avgrensede områder. Dykkere har også en oversykelighet av luftveisinfeksjoner og ørebetennelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.