Protese, kunstig erstatning av tapt kroppsdel. Tradisjonelt oppfattes protese som erstatning for ben og arm, men det finnes en lang rekke forskjellige proteser. For eksempel har mange hjertepasienter hjerteklaffproteser, som enten er spesialbehandlede grisehjerteklaffer eller er laget av plastikkmateriale. Brystprotese er erstatning for brystkjertelen som kan være fjernet ved brystkreft. En brystprotese kan være innoperert (se silikonprotese) eller være løs. Glassøye er protese for tapt øye. Tannproteser er ganske vanlige. Indre proteser er erstatning for innvendige kroppsdeler, f. eks. ledd eller deler av ledd. Det finnes kunstige erstatninger for nesten alle ledd i kroppen; tåledd, ankelledd, kneledd, hofteledd, skulderledd, albue, håndledd og fingerledd. Vanligvis er det hofte- og kneleddene som erstattes med indre proteser (se også leddprotese).

Proteser for tapt hånd og arm kan lages som funksjonelle proteser eller pynteproteser. De funksjonelle protesene kan operere mekanisk, dvs. at man får hånderstatningen til å åpne og lukke seg ved hjelp av remmer rundt skuldermusklene. Det finnes også elektroniske proteser hvor små elektromotorer får hånden til å åpne og lukke seg. Elektromotorene aktiveres ved hjelp av elektriske potensialer fra fungerende muskler.

Ved amputasjon nedenfor kneet kan man anvende protese med stumphylse og lårmansjett, eller en såkalt PTB-protese (patella tendon bearing), en meget lett protese med stumphylse og rem over kneet. Ved amputasjon på låret kan protesen festes ved hjelp av vakuum i stumphylsen eller ved belte over hoftene eller endog skrus fast med en bolt gjennom huden til lårbenet.

Protesene er laget av plast, metall eller keramikk. En forutsetning er at materialet som protesen er laget av, tåles av kroppen og ikke virker kreftfremkallende. Ved hofte- og kneleddsprotese er som oftest den konkave delen laget av et plaststoff og den konvekse av metall. Keramikk tas stadig mer i bruk. Protesen festes til benet ved hjelp av bensement, et tokomponent plaststoff, mekanisk ved hjelp av kileprinsipp og skruer eller ved hjelp av beninnvekst mot en porøs overflate av protesen.

I odontologien er det utviklet et eget spesialfelt for proteseteknikk, se protetikk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.