skulderen

Skulder. Skulderleddet (articulatio humeri) sett forfra, med og uten tilhørende muskulatur.

Av /NTB Scanpix ※.

Skulder. Skjematisk fremstilling av skulderleddet forfra og bakfra, med de viktigst bløtdelene som tar del i skulderleddets bevegelser. Leddstabiliteten er betinget av leddkapselen (capsula articularis), samt de fire musklene som til sammen kalles «rotasjonsmansjetten» (eller «rotatorcuffen»).

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Skulderen er kroppsdelen mellom armen og brystkassen. Den består anatomisk av skulderbuen og skulderleddet. Skulderbevegelsene er et samvirke mellom disse delene.

Faktaboks

Også kjent som
regio scapularis

Skulderbuen

Skulderbuens anatomi

Skulderbuen (cingulum membri superioris) omfatter skulderbladene på baksiden av brystkassen, kragebeina og brystbeinet på forsiden, og som danner en bue på hver skulder, samt deres innbyrdes leddforbindelser.

Skulderen kan beveges på to måter, både med og uten armens bevegelser. Bevegelsene i skulderbuen er for eksempel som når man trekker på skuldrene uten å bevege selve armen. Alle bevegelser overføres til det mediale (innerste) kragebeinsleddet, sternoklavikularleddet (articulatio sternoclavicularis), mellom kragebeinet og brystbeinets øvre del (manubrium sterni), som er et sadelledd. Det tillater at skulderbuen kan bevege seg cirka 50° oppover, cirka 30° fremover og bakover, og cirka 5° nedover. Siden det bare ligger an med den ene leddkanten mot brystbeinet og dertil er forbundet til dette med en leddskive (discus articularis) av fiberbrusk, kan skulderbuen utføre en ovalsirkulær bevegelse (sett fra siden), omtrent som et kuleledd. Leddkapselen er kraftigst fortil. Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom brystkassen og skulderbladet/kragebeinet.

Det laterale (ytterste) kragebeinsleddet, akromioklavikularleddet eller AC-leddet (articulatio acromioclavicularis), mellom skulderbladet og kragebeinet, er funksjonelt sett også et kuleledd. Leddkapselen er her forsterket av kraftige ligamenter (leddbånd) som begrenser bevegeligheten i leddet, som dessuten ofte er forsynt med en leddskive. Mellom kragebeinet og skulderbladet går det et kraftig, stramt bånd (ligamentum coracoclaviculare) som styrker forbindelsen mellom de to bena. Et annet viktig bånd (ligamentum coracoacromiale) ligger over skulderleddhodet og hindrer overarmen i å gli oppover.

Siden kragebeinet for en stor del utvikles ved direkte forbening, som vil si fra bindevev, er begge leddflatene kledd med fiberbrusk.

Muskler som virker på skulderbuen

De musklene som virker på skulderbuen, skal både stabilisere og bevege den, samt fordele de overførte kreftene på en større del av skjelettet. Kappemuskelen (musculus trapezius) er den største av disse musklene. Den springer ut fra ryggtaggene i hals- og brystregionen og fester seg til skulderhøyden (acromion) og skulderkammen (se skulderblad). Den løfter, senker eller trekker skulderbladet i medial retning, samt roterer det fremover. Langs skulderbladets mediale kant fester rombemuskelen (musculus rhomboideus) seg. Den trekker skulderbladet inn- og oppover. Det gjør også en liten ovenforliggende muskel, skulderbladløfteren (musculus levator scapulae).

Fra innsiden av skulderbladets mediale kant går den brede, sagtaggede sagmuskelen (musculus serratus anterior) fremover og fester seg lateralt på første til niende ribbein. Den trekker skulderbladet lateralt og fremover. På forsiden går det en bred, vifteformet muskel fra andre til femte ribbein, opp til ravnenebbet (processus coracoideus) på skulderbladet. Denne muskelen kalles den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor). Den trekker skulderbladet frem og nedover.

Skulderledddet

Skulderleddets anatomi

Skulderleddet (articulatio humeri) er et kuleledd mellom den grunne leddpannen på skulderbladet og overarmsbeinets leddhode. Leddkapselen er svært vid og tillater forholdsvis store bevegelsesutslag i skulderleddet, men muligheten for å få skulderen av ledd (skulderleddluksasjon) er samtidig til stede. Rundt leddpannen er det imidlertid en brem av fiberbrusk, kalt leddleppe (labrum glenoidale). Den gir bedre stabilitet og beskyttelse, fordi den bidrar til å øke leddflatens størrelse og dybde.

Skulderleddet tillater vanligvis disse bevegelsesutslagene i armen: fremoverføring (anteversjon, cirka 180°), bakoverføring (retroversjon, cirka 50°), utoverføring (abduksjon, mer enn 180°) og innoverføring (adduksjon, cirka 45°). Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom armen og brystkassen/skulderbladet. Selve skulderleddet er riktignok bare ansvarlig for omtrent halvparten av bevegelsesutslagene. At man likevel kan bevege armen såpass mye, skyldes at leddkapselen er relativt løs og at skulderbuen begynner å bevege seg sammen med armen når bevegelsen overskrider en viss grense. Ved for eksempel utoverføring begynner skulderbladet å dreie sammen med armen når den har nådd cirka 60–70°. Ved fremoverføring av armen dreies skulderbladet fremover.

Muskler som virker på skulderleddet

De musklene som virker på skulderleddet har til oppgave både å bevege armen og å stabilisere overarmsbenets leddhode i den grunne leddpannen. Viktige muskler til dette formålet er rotatormansjetten: fire muskler (musculus supraspinatus, musculus infraspinatus, musculus teres minor og musculus subscapularis) som dels presser leddhodet fast mot leddpannen, mens andre slapper av i et samspill som tillater bevegelse uten at skulderen går ut av ledd.

Den viktigste abduksjonsmuskelen i skulderleddet er den store deltamuskelen (midtre del); den kan imidlertid også virke som adduksjonsmuskel (fremre og bakre del). Adduksjonsmuskler er også den store brystmuskelen (musculus pectoralis major) og den store, runde akselmuskelen (musculus teres major).

Den bredeste ryggmuskelen (musculus latissimus dorsi) går mellom brystkassen og armen og bidrar til å rotere overarmen innover, og å addusere og ekstendere armen. Utadrotasjonen besørges hovedsakelig av den nedre skulderkammuskelen (musculus infraspinatus), den lille runde akselmuskelen (musculus teres minor) og deltamuskelens bakre del. Også overarmens tohodete muskel (musculus biceps brachii) bevirker med begge sine hoder en viss fremoverføring av armen; det korte hodet (caput breve) fester seg på ravnenebbet, mens det lange hodet (caput longum) fester seg på et utspring over leddpannen. På overarmens bakside vil den trehodete muskelen (musculus triceps brachii) bevirke en bakoverføring av armen, da den fester seg med sitt lange hode på undersiden av skulderleddpannen.

Musklene som virker på skulderen har følgende innervasjon:

  • musculus trapezius: nervus accessorius (XI)
  • musculus rhomboideus/musculus levator scapulae: nervus dorsalis scapulae
  • musculus pectoralis major/musculus pectoralis minor: nervi thoracici ventrales
  • musculus serratus anterior: nervus thoracicus longus
  • musculus deltoideus/musculus teres minor: nervus axillaris
  • musculus latissimus dorsi/musculus teres major: nervus thoracodorsalis
  • musculus supraspinatus/musculus infraspinatus: nervus suprascapularis
  • musculus subscapularis: nervus subscapularis

Sykdommer og skader

Skuldersmerter forekommer nokså ofte, men skyldes sjelden slitasje og forkalkninger i selve leddet. Vanligvis skyldes smertene betennelser i sener og muskelfester på grunn av ensidige, belastende bevegelser og langvarig muskelbruk (for eksempel hos dataoperatører, frisører og håndverkere). Kapselbetennelser (frozen shoulder) er hyppige, ikke sjelden ved vedvarende statisk arbeid. Skader som for eksempel skulderleddsluksasjon kan forekomme ved støt mot skulderen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg