refraksjonskirurgi

Refraksjonskirurgi i stor skala startet på slutten av 1970-tallet, da man begynte med operasjon av nærsynthet ved hjelp av radiær keratotomi. Med en diamantkniv la man da på frihånd svært dype, nesten gjennomgående radiære snitt i hornhinnen. Snittene startet utenfor en sentral sone med diameter tre til fire millimeter og gikk helt ut til hornhinnens periferi og reduserte hornhinnens krumning og derved dens brytende kraft. Et lignende inngrep med diamantkniv, men da med snitt på tvers av hornhinnens krummeste akse (transversell keratotomi), ble samtidig introdusert for å behandle skjeve hornhinner (astigmatisme). Ved å kombinere både radiær og transversell keratotomi kunne man samtidig behandle både nærsynthet og astigmatisme.

Fra begynnelsen av 1990-tallet tok man i bruk excimerlaser ved refraksjonskirurgi, og deretter ble radiær keratotomi stadig sjeldnere utført, og metoden har i våre dager kun historisk interesse.

Med excimerlaseren kan man ved stadige forbedringer av selve laserapparatene, tilhørende programvare, apparatur for nøyaktig kartlegging av pasientens preoperative brytningsfeil og ulike bruksmåter for laseren (PRK, LASIK, LASEK) behandle et ganske vidt spekter av nærsynthet. Laseren er også velegnet ved moderat astigmatisme og ved mindre grader av langsynthet. Treffsikkerheten når det gjelder å gi pasienten et tilfredsstillende «brillefritt» avstandssyn er generelt bra, men er klart best ved lettere grader av brytningsfeil, spesielt nærsynthet.

Nærsynthet og langsynthet kan også behandles ved hjelp av linser som kan opereres inn i øyet i tillegg til den naturlige linsen. Ved uttalt nærsynthet (eksessiv myopi) vil fjerning av øyelinsen redusere eller eliminere nærsyntheten. På samme måte som ved operasjon for grå stær kan også en klar linse fjernes (såkalt clear lens extraction) og erstattes av en kunstig linse med styrke tilpasset korreksjon av pasientens brytningsfeil. Når den naturlige linsen fjernes, mister øyet sin eventuelle gjenværende akkomodasjonsevne.

Det store antall refraksjonskirurgiske inngrep som utføres – oftest med betydelige økonomiske kostnader for pasienten – indikerer antagelig at flertallet av de opererte er godt fornøyde med resultatene. Som ethvert annet kirurgisk inngrep innebærer imidlertid også all refraksjonskirurgi en potensiell risiko for ulemper og i verste fall for synstruende bivirkninger. Grundig preoperativ muntlig og skriftlig informasjon til pasientene om prognose og risiko må derfor alltid foreligge, slik at de kan vurdere hvorvidt de bør gjennomgå et slikt inngrep, eller fortsette som tidligere med sine briller eller kontaktlinser.

• øynene
• refraksjon
• brytningsfeil
• syn
• LASIK
• LASEK