slanking

Slanking, tiltak for å redusere kroppsvekten (vektreduksjon). Slanking eller vektreduksjon inngår i behandlingen av overvektige personer.

Vedvarende reduksjon av kroppsvekt innebærer vanligvis både at kroppen tilføres mindre energi enn hva den forbruker og at energiforbruket øker (økt fysisk aktivitet). For mange vil en vektreduksjon på fem til ti prosent fra utgangsverdien være tilstrekkelig for å oppnå helsefordeler som redusert risiko for diabetes type 2, mindre kortpustethet og søvnapné, og bedring ved dyslipidemi og høyt blodtrykk.

Fremgangsmåte

Vektreduksjon kan inndeles i to faser: vektreduksjonsfasen og vedlikeholdsfasen.

Vektreduksjonsfase

Vektreduksjonsfasen varer i seks til tolv måneder. Det er mange ulike dietter som reduserer vekten i denne fasen, og anbefalingen er at disse innebærer reduksjon i energiinntaket på 500 til 1000 kalorier per dag. Disse diettene må etterfølges av varige endringer i kostholdet for å unngå at vekten øker igjen. Dette er vedlikeholdsfasen.

Vedlikeholdsfase

Mat med et høyt innhold av fiber og protein, og med et lavt innhold av fett, stivelse og/eller sukker, har høy mettende effekt og inneholder få kalorier, og er derfor spesielt gunstig.

Grønnsaker er kanskje det beste eksempelet på matvarer med god mettende effekt og lavt kaloriinnhold, men mager fisk og magert uprosessert kjøtt kommer også i samme kategori. Mange overvektige risikere at vekten gradvis øker igjen etter vektreduksjonsfasen, med mindre kostholdet endres permanent slik at energiinntaket ikke blir så høyt som det var. Fysisk aktivitet i 30–90 minutter daglig kan også motvirke denne økningen. Legemidler mot fedme, som for eksempel orlistat, kan brukes både i vektreduksjonsfasen og i vedlikeholdsfasen.

Dietter med svært lavt energiinnhold

De mest energifattige diettene kalles VLED (forkortelse for engelsk very low energy diet) og inneholder omtrent 800 kcal per døgndose, gitt som pulver rørt ut i vann. Pulveret skal erstatte all mat. Vitaminer og mineraler er enten tilsatt i pulveret, eller tas som tillegg. VLED er egnet til pasienter som trenger et stort vekttap på relativt kort tid. Kontrollerte studier viser at VLED gir et vekttap på rundt to til fem kg i den første uken og ett til to kg i uken deretter. 90 prosent av overvektige vil oppnå et vekttap på minst ti kg i løpet av åtte til ti uker.

Studier viser imidlertid at de færreste opprettholder dette vekttapet over tid. VLED skal ikke brukes av barn og unge i vekst, gravide, ammende og pasienter med ustabile sykdommer. VLED skal kun vurderes brukt hos personer som har alvorlig grad av overvekt (det vil si BMI > 30 kg/m2), som har gjennomgått medisinsk vurdering, og som har en sykdom der en betydelig vektreduksjon er en viktig del av behandlingen. VLED har en rekke bivirkninger som slapphet, hodepine, hårtap, gallestein, urinsyregikt, og psykiske forstyrrelser.

VLED kan også vurderes brukt i de tilfellene hvor betydelig vektreduksjon er nødvendig preoperativt, og hvor dette bør skje forholdsvis raskt.

Dietter med moderat til sterkt redusert energiinnhold

Moderat energiredusert kost vil gi et vekttap på 0,2–0,5 kg per uke, og et ti prosent vekttap på seks måneder. Den sterkt energireduserte kosten vil gi et vekttap på 0,5–0,9 kg per uke de første seks månedene. Dette oppnås ved at man reduserer det totale energiinntaket med 300–500 kcal (1,3–2,1 MJ) ved moderat energiredusert kost eller med 500–1000 kcal (2,1–4,2 MJ) ved sterkt energiredusert kost. Minimumsinntaket anbefales ikke under 1200 kcal eller 5,0 MJ.

Som nevnt ovenfor er kalorifattig kost med mye fiber og/eller protein spesielt gunstig, for eksempel gjennom et økt inntak av grønnsaker, bønner og linser, rent kjøtt/kylling, fisk og magre meieriprodukter pluss et begrenset inntak av fett fra olje, nøtter og frø. Fete og søte matvarer som kaker, kjeks, godteri, snacks og sukkerholdig drikke og matvarer basert på mel bør reduseres.

Et slikt kosthold gir lav glykemisk belastning, noe som kan være gunstig for overvektige personer med diabetes type-2 eller insulinresistens.

Fysisk aktivitet

Ved fysisk aktivitet (mosjon) øker energiforbrenningen, og tap av fettfri masse begrenses. Vektøkning etter endt slankekur kan unngås eller begrenses ved at man driver fysisk aktivitet i 30–90 minutter daglig flere ganger i uken.

I tillegg har fysisk aktivitet en rekke helsemessige fordeler blant annet ved å forebygge diabetes mellitus type-2 og hjerte- og karsykdommer.

Ekstremt villet vekttap kalles anorexia nervosa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg