Smittebærer, person som i kroppen har mikroorganismer som kan overføres til og gi sykdom hos andre. En smittebærer kan selv ha symptomer på sykdommen, men er som oftest klinisk frisk uten symptomer og sykdomstegn. I sistnevnte tilfelle snakker man om en frisk smittebærer.

Tuberkulose blir i stor grad spredt av personer som har sykdomssymptomer, men uten at de selv er klar over diagnosen og hvilken fare de representerer for andre. Tyfoidfeber og paratyfoidfeber er eksempler på infeksjoner som spres av personer som skiller ut de patogene bakteriene i sin avføring uten selv å ha sykdomssymptomer. Det er bakgrunnen for at pasienter som gjennomgår disse sykdommene, må kontrolleres nøye etter behandlingsslutt, slik at man kan være sikker på at de ikke skiller ut tyfoid- eller paratyfoidbakterier i avføringen når behandlingen har gjort dem klinisk friske.

Andre eksempler på smittebærertilstand er bærere av hepatitt B- eller hepatitt C-virus (se hepatitt). Smittebærerne føler seg helt friske, men kan overføre potensielt relativt alvorlige infeksjoner til andre. Personer som har disse virusene i leveren eller blodet, kan derfor ikke brukes som blodgivere.

Personer med hiv-infeksjon er også i høy grad smittebærere, og det må stilles klare krav til levemåte og opplysningsplikt når man er bærer av et virus som kan overføres seksuelt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.