Aminoglykosider er en gruppe antibiotika som har bakteriedrepende (baktericid) effekt. De virker ved å binde seg til ribosomer slik at bakterienes egen dannelse av proteiner hemmes. Aminoglykosider brukes ved alvorlige infeksjoner i sykehus, som blodforgiftning (sepsis), endokarditt og øvre luftveisinfeksjoner.
De mest brukte aminoglykosidene er:
Aminoglykosider virker mot oksygen-avhengige (aerobe) bakterier, først og fremst gramnegative stavbakterier, men også mot grampositive bakterier. De brukes sammen med penicillin ved infeksjoner forårsaket av streptokokker, Listeria-arter eller Pseudomonas aeruginosa. De er derimot ikke virksomme mot anaerobe bakterier.
Den bakteriedrepende effekten av aminoglykosider er konsentrasjonsavhengig, det vil si at en høyere dose gir sterkere virkning. I tillegg har aminoglykosider et veldig smalt terapeutisk vindu. Dette betyr at hvis konsentrasjonen blir for lav vil ikke legemiddelet virke, men konsentrasjonen kan lett bli for høy, noe som gir toksisk, eller giftig virkning.
Skade på sensoriske celler i ørene, såkalt ototoksisitet er en bivirkning som kan oppstå når det er for høye konsentrasjoner av aminoglykosider i øret. En annen bivirkning er nefrotoksisitet, som er skader på nyretubuli, og som i verste tilfeller kan gi dialysekrevende nyreskade.
Resistens mot aminoglykosider begynner å bli et viktig problem. Resistens som oppstår som følge av feil behandling kan motvirkes ved å bruke aminoglykosider sammen med penicillin. Ved bruk av en slik kombinasjon kan man oppnå en synergistisk effekt, det vil si at midlene har en større effekt sammenlagt enn de har hver for seg.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.