taleapparatet

Tale. Skjematisk fremstilling av hvordan lyd- og synsinntrykk blir prossesert i forskjellige områder i hjernen, slik at det man hører og ser, blir «forstått» (kommer til bevissthet). «Tenkte» ord og begreper overføres til verbale symboler, som artikulasjonsorganene (leppe, tunge, strupe) sørger for blir realisert som «talte» ord. Skade av enkelte eller flere av disse sentrene medfører manglende oppfattelse eller forståelse av sanseinntrykkene (f.eks. skade i Wernickes senter), eller til forstyrrelse av evnen til å uttrykke seg i tale (f.eks. skade i Brocas senter).

Tale. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Taleapparatet, taleorganene, er de dannelser som omformer luftstrømmen fra lungene til tale: strupehodet med stemmebåndene, svelget, nesehulen med nesens bihuler, ganeseilet, munnhulen med den harde gane, tungen, tennene og leppene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg