Munnhule, fordøyelseskanalens øverste avsnitt som foran er begrenset av leppene og bak åpner seg til nesesvelget mellom de bakre ganebuer.

De to leppene, overleppen (labium superius oris) og underleppen (labium inferius oris), inneholder en ringmuskel som kan lukke munnspalten (rima oris), samt forskjellig annen muskulatur som gir leppene meget stor bevegelighet. De møtes på sidene i munnvikene (anguli oris, commisurene). Det røde leppepartiet (prolabium) er en del av ansiktshuden, men overhuden er her så tynn at blodet i de mange fine kapillarene lyser igjennom. Det er verken hårsekker eller kjertler i prolabiet, som på innsiden av leppene går over i munnslimhinnen.

Munnhulen kan deles opp i forgården (vestibulum oris), som er det spalteformede rommet mellom kjevenes tannfremspring/tenner og innsiden av kinn og lepper, og den egentlige munnhulen (cavum oris proprium). Når munnen er lukket, er hulrommet bare en ganske smal, spyttfylt spalte mellom tungen og ganen.

Munnhulens tak, som atskiller den fra nesehulen, utgjøres av den harde og den bløte gane med ganeseilet, mens bunnen foran tungebenet består av muskler (bl.a. tungen) og bindevev.

Slimhinnen er et meget motstandsdyktig, flerlaget plateepitel som inneholder tallrike sanseorganer og frie nerveender som registrerer kulde-, varme-, trykk- og smertepåvirkninger. Også tungens slimhinne er ytterst følsom og inneholder dessuten smakssansens mottakerorganer. Spredt i bindevevet under slimhinnen finnes det en mengde små spyttkjertler som betyr mest med hensyn til spyttproduksjonen. Det er tre par store spyttkjertler som tømmer spytt til munnhulen via større utførselsganger. En av disse store kjertlene ligger under underkjeven (glandula submandibularis), en under tungen (glandula sublingualis) og en foran øret (glandula parotis, ørespyttkjertelen).

Ørespyttkjertelen ligger like under huden og sender sin utførselsgang skrått inn gjennom kinnets tyggemuskel til et punkt rett ut for de bakerste jekslene i overkjeven, der den munner ut i en liten forhøyning.

Både den mekaniske nedbrytningen og den kjemiske fordøyelsen av føden innledes i munnhulen. Føden findeles ved tyggingen og blandes med spyttet, som inneholder et enzym, spyttamylase, som spalter stivelse.

Sykdommer i munnhulen, se munnhulesykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.