talidomid

Talidomid er et legemiddel. Det er kjent for å ha forårsaket alvorlige fosterskader da det rundt 1960 ble tatt av gravide. Det ble da trukket fra markedet, men er tilbake i dag til bruk mot andre sykdommer.

Talidomid ble utviklet i Tyskland og lansert i 1957. Medikamentet, som hadde en beroligende virkning, ble raskt solgt over hele verden under flere titalls varemerker. Allerede to år senere ble det oppdaget at talidomid hadde alvorlige bivirkninger på nervesystemet. Likevel fortsatte salget og i mange land skjedde salget uten resept. Mot slutten av 1960 ble det funnet en sammenheng mellom bruken av talidomid og avvik i fosterutviklingen hos gravide som hadde brukt medikamentet mot morgenkvalme og som sovemiddel. Antall fosterskader i Tyskland fra bruken av talidomid er anslått til nær 7000. I Norge var det 13 tilfeller. De skadde barna er blitt hjulpet ved ortopedisk behandling, og med kunstige lemmer har de fått atskillig førlighet. Det har blitt ført mange rettssaker mot produsentene, som er blitt dømt til å betale store erstatninger. I 1961 ble talidomid trukket fra markedet i Norge.

Molekylstrukturen av talidomid ble bestemt i Oslo av Sven Furberg og Cherry Schiander Petersen i 1965. Furberg påpekte at strukturen av talidomid ligner på strukturen av nuklosidene noe som kan forklare den biologiske virkningen av forbindelsen.

Talidomid er en forbindelse det er relativt enkelt å syntetisere. Det er to stereoisomere av talidomid, altså to varianter av molekylet med ulik romlig ordning av atomene. Den ene formen har en beroligende og søvndyssende virkning. Den andre fører til misdannelse i armer og ben hos fosteret. Den første formen var legemiddelet, men den siste formen var tilstede i medikamentet som en forurensning i liten mengde.

Fra 2008 selges talidomid i Norge, som i mange andre land, som et legemiddel mot blant annet myelomatose (en form for blodkreft) og lepra.