Teratogen, som fremkaller fostermisdannelser, se fosterutvikling. Opprinnelig ble begrepet bare brukt om ytre påvirkninger (medikamenter, stråling) som fremkalte synlige misdannelser, men er senere utvidet til å omfatte også mer usynlige forandringer, f.eks. intellekts- og atferdsforstyrrelser.

Teratogen virkning kan deles i fysiske agens (ioniserende stråling), kjemiske stoffer (legemidler som thalidomid, hormoner), infeksjoner (røde hunder, syfilis, influensa, kusma), underernæring (vitaminmangel, proteinmangel). Virkningen av et teratogen kan være meget spesifikk, dvs. bare én misdannelse opptrer, og bare én bestemt periode i fosterets liv kan være følsomt for et bestemt teratogen (thalidomid mellom 34. og 50. dag etter siste menstruasjon). Særlig kritisk er perioden da anleggene til alle organer blir formet.

Etter thalidomidtragedien er man blitt særlig oppmerksom på mulig teratogen virkning av legemidler. Men utprøving på dyr vil ikke alltid avsløre et teratogen. Et stoff som virker teratogent på én dyreart, behøver ikke å gjøre det på en annen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.