Angiogenese, nydanning av blodårer, viktig både for normal sårtilheling og ved utvikling av kreft. Skal en kreftsvulst vokse ut over cirka 1 millimeter størrelse, må kreftcellene sende kjemiske signaler slik at det vokser inn små blodårer til svulsten, for å få tilgang på oksygen og næringsstoffer. Legemidler som hemmer angiogenese (angiogenesehemmere) brukes i kreftbehandling.

Det er påvist vekstfaktorer med evne til å aktivere gener i endotelceller som deretter danner blodårere (kapillarer) i et nettverk. Dette er en normal og viktig prosess fordi alt vev i kroppen må ha kontinuerlig tilgang på oksygen og næringsstoffer, for eksempel under normal vekst og sårtilheling.

To av de vekstfaktorer som induserer angiogenese er VEGF, som står for vascular endothelial growth factor, og FGF som står for fibroblast growth factor. Det totale antall vekstfaktorer som er påvist er nå kommet opp i 20. Antall og type varierer noe med hvilket organ som undersøkes. VEGF finnes det mye av i vev hvor det dannes mange blodårer, som i morkake (placenta), fostervev, og vev som er skadet, for eksempel i hjertemuskelen etter infarkt. Også i svulster og i netthinnen (retina) hos diabetikere finnes høye konsentrasjoner av vekstfaktorer.

Under angiogenesen begynner aktiverte endotelceller å dele seg, og vandre ut gjennom små hull i basalmembranen. Spesialiserte molekyler som kalles adhesin eller integrin, bidrar til å styre endotelcellevandringen mot områder med lite oksygen. Enzymer som kalles metalloproteinaser (MMP) løser opp vevet foran endotelcellene så utvandringen går lettere. Etterhvert hvert ruller cellene seg opp og former små rørformede strukturer. Slike forløpere for blodårer vil ta kontakt med hverandre, og etablere et nettverk hvor det kan strømme blod. De nydannede blodårene stabiliseres av spesialiserte glatte muskelceller (pericytter).

Det er en nærliggende tanke å behandle pasienter med kreftsvulster med angiogenesehemmere. Svulsten kan ikke vokse uten tilstrekkelig blodtilførsel. Medikamentet bevacizumab for eksempel, har vist seg å ha en signifikant hemmende virkning på innveksten av blodårer i kreftsvulster, og forlenge pasientenes overlevelsestid. Angiogenesehemmende substanser er også brukt mot maculadegenerasjon og diabetisk retinopati.

Hos andre pasienter kan det være gunstig å forsøke å stimulere til nydanning av blodårer. Minst fem forskjellige angiogene vekstfaktorer er testet hos pasienter med det formål å bedre blodforsyningen, blant annet til hjernen, til hjertemuskulaturen (myokard), og til perifert vev etter forfrysninger. Resultatene er lovende, men mye arbeid gjenstår før man kan si at en varig forbedring eller helbredelse er oppnådd.

Alle vekstprosesser må være underlagt styring og kontroll. Angiogenesen styres av balansen mellom vekststimulerende og veksthemmende substanser i vevet. Eksempler på angiogenesehemmende substanser er thrombostatin, angiostatin, interleukin-12, kollagenfragmenter, fibronectin. Antallet slike substanser er mye høyere enn antallet angiogenesestimulerende vekstfaktorer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.