Respirasjonsproblem, pustevansker, er en tilstand hvor normal pusteevne er svekket eller hindret. Det kan også skyldes at oksygenmangel stimulerer respirasjonssenteret til et unaturlig pustemønster.

Respirasjonsproblemer kan oppstå som følge av sykdomstilstander som enten primært nedsetter blodets oksygenopptak i lungene (lungeshunt, lungesvikt). Det kan også skyldes tilstander som primært nedsetter evnen til å puste, og som gir økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i blodet.

Ved alvorlige respirasjonsproblemer vil ofte begge typer problemer være til stede.

Akutte respirasjonsproblemer som utvikler seg i løpet av minutter til timer, kan forårsakes av blant annet:

  • hindret luftpassasje i øvre luftveier (luftveisobstruksjon)
  • akutt forsnevring av luftrørene (bronkospasme, som ved astma)
  • krampetilstander som status epilepticus
  • lungeødem (oftest ved svikt av venstre hjertehalvdel)
  • luftlekkasje til lungesekken (pneumothorax)
  • medikamentell påvirkning (for eksempel av opioider)
  • innånding av luft som har lavt oksygentrykk, for eksempel ved opphold i store høyder (høydesyke)
  • opphold på steder hvor brannsikringsanlegg er utløst, slik at andre gasser fortrenger oksygen

Vanlige eksempler på tilstander som kan gi akutte respirasjonsproblemer som utvikles over timer til dager, er:

Ved kronisk lungesvikt (kronisk bronkitt, emfysem, lungefibrose) har respirasjonsproblemene ofte en svingende karakter. Da vil gode perioder med få problemer avløses av perioder hvor tilstanden er verre, ofte på grunn av infeksjon i lungene.

Symptomer på akutt nedsatt oksygenopptak i lungene er anstrengt åndedrett eller problemer med å trekke pusten. Pasienten er engstelig og urolig (agitert), og kan ofte kaldsvette. Hud og slimhinner får en gråblå farge (cyanose).

Symptomer på nedsatt ventilasjonsevne er oftest mindre dramatiske. Våkne personer vil ha rask og anstrengt pust (dyspné) og vil ofte kaldsvette.

Det kan være få symptomer (eventuelt cyanose) ved medikamentpåvirkning eller når karbondioksidnivået er så høyt at pasienten blir bevisstløs (karbondioksidnarkose).

Dyp og kraftig respirasjon (hyperventilasjon) som skyldes stimulering av respirasjonssenteret, kan noen ganger mistolkes som respirasjonsproblemer. Dette sees blant annet ved diabeteskoma, hjerneslag og angst.

Primær akuttbehandling for alle typer respirasjonsproblemer er å sikre at pasienten har fri luftvei, som er spesielt viktig hos bevisstløse med anstrengt åndedrett, og å tilføre ekstra oksygen.

I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig at man gir overtrykksventilasjon, eventuelt respiratorbehandling. Den øvrige behandlingen retter man mot den underliggende årsaken til problemene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.