respirasjonsproblem

Respirasjonsproblem, pustevansker, det vil si tilstand hvor normal pusteevne er svekket eller hindret, eller hvor oksygenmangel stimulerer respirasjonssenteret til et unaturlig pustemønster.

Respirasjonsproblemer kan oppstå som følge av sykdomstilstander som enten primært nedsetter blodets oksygenopptak i lungene (lungeshunt, lungesvikt), eller som primært nedsetter evnen til å puste (ventilasjonsevnen), og som gir økt konsentrasjon av karbondioksid (CO₂) i blodet (se acidose, karbondioksidnarkose). Ved alvorlige respirasjonsproblemer vil ofte begge typer problemer være til stede. Akutte respirasjonsproblemer som utvikler seg i løpet av minutter til timer, kan forårsakes av bl.a. a) hindret luftpassasje i øvre luftveier (se frie luftveier, luftveisobstruksjon), b) akutt forsnevring av luftrørene (bronkospasme, som ved astma), c) krampetilstander som status epilepticus, d) lungeødem (oftest ved svikt av venstre hjertehalvdel), e) luftlekkasje til lungesekken (pneumothorax), f) medikamentell påvirkning (f.eks. av kurarestoffer (se kurare), opioider). I tillegg kan innånding av luft som har lavt oksygentrykk, gi respirasjonsproblemer, f.eks. ved opphold i store høyder (se høydesyke) og ved opphold på steder hvor brannsikringsanlegg er utløst, slik at andre gasser fortrenger oksygen.

Vanlige eksempler på tilstander som kan gi akutte respirasjonsproblemer som utvikles over timer til dager, er lungebetennelse (pneumoni) eller lungesvikt som følge av skade eller infeksjoner andre steder i kroppen (ARDS), og sykdommer som hemmer nerve- og/eller muskelsystemets funksjon, f.eks. poliomyelitt og myasthenia gravis.

Ved kronisk lungesvikt (kronisk bronkitt, emfysem, lungefibrose) har respirasjonsproblemene ofte en svingende karakter, hvor gode perioder med få problemer avløses av perioder hvor tilstanden er verre, ofte på grunn av infeksjoner i lungene.

Symptomer på akutt nedsatt oksygenopptak i lungene er anstrengt åndedrett eller problemer med å trekke pusten. Pasienten er engstelig og urolig (agitert), og kan ofte kaldsvette. Hud og slimhinner får en gråblå farge (cyanose).

Symptomer på nedsatt ventilasjonsevne er oftest mindre dramatiske. Våkne personer vil ha rask og anstrengt pust (dyspné) og vil ofte kaldsvette.

Det kan være få symptomer (eventuelt cyanose) ved medikamentpåvirkning eller når karbondioksidnivået er så høyt at pasienten blir bevisstløs (karbondioksidnarkose).

Dyp og kraftig respirasjon (se hyperventilasjon) som skyldes stimulering av respirasjonssenteret (sees bl.a. ved diabeteskoma, hjerneslag og angst), kan noen ganger mistolkes som respirasjonsproblemer.

Primær akuttbehandling for alle typer respirasjonsproblemer er å sikre at pasienten har fri luftvei (spesielt viktig hos bevisstløse med anstrengt åndedrett) og å tilføre ekstra oksygen (se oksygenbehandling). I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig at man gir overtrykksventilasjon, eventuelt respiratorbehandling. Den øvrige behandlingen retter man mot den underliggende årsaken til problemene.