Transkripsjon, syntese av RNA med DNA som templat. Transkripsjonen er prosessen der informasjonen i arvestoffet avleses og overføres til ulike klasser RNA-molekyler. DNA er templat både for mRNA (som bestemmer sammensetningen av proteiner gjennom translasjonen), for tRNA, rRNA og miRNA. Et gen er ofte definert som et område i DNA som blir avlest og gir opphav til et RNA-molekyl. Det er bare den ene DNA-tråden som blir avlest (templattråden eller antisensetråden), og den nylagede RNA-tråden er da identisk med den komplementære DNA-tråden som ikke blir avlest (sensetråden), bortsett fra at basen thymin (T) i DNA er byttet ut med uracil (U) i RNA-kopien.

Transkripsjonen blir katalysert av forskjellige RNA-polymeraser, som er enzymer med flere subenheter. Transkripsjonen foregår i tre trinn, og foruten RNA-polymerasen er en rekke andre proteiner involvert i prosessen.

Det første trinn er initieringen, hvor RNA-polymerasen binder seg til bestemte områder på DNA-molekylet i den ene enden av et gen. Dette skjer etter at andre proteiner, transkripsjonsfaktorer, først har bundet seg til DNA. De områdene av DNA hvor transkripsjonsfaktorer binder seg, kalles promotorsekvenser. Etter binding åpner dobbeltspiralen seg, dvs. at de to DNA-trådene skilles fra hverandre. Når så transkripsjonen har startet, beveger RNA-polymerasen seg langs DNA-tråden og binder sammen enkeltbyggesteiner (baser, nukleotider) til en etter hvert voksende RNA-tråd. Mens dette skjer, åpnes DNA-dobbeltspiralen stadig videre langs genet ved en glidelåslignende mekanisme. Denne delen av transkripsjonen kalles elongering. Transkripsjonen avsluttes ved terminering ved at den nysyntetiserte RNA-tråden løsner fra DNA på et sted med en bestemt DNA-sekvens (termineringssignal).

Transkripsjon av gener som koder for proteiner gir mRNA som produkt. Det helt nylagede mRNA, som kalles primærtranskript, kan være ulikt i størrelse selv om det kommer fra samme gen. Dette er på grunn av forskjellig terminering. Primærtranskriptet blir umiddelbart modifisert ved at det henges på en ekstra G (guanin) i starten (mRNA cap), og at det kuttes i den andre enden på et bestemt sted, og et antall A-er (adenin) henges på (polyA hale). Deretter foregår mRNA-spleisingen ved at de deler av mRNA-molekylet som inneholder intron-sekvenser, blir kuttet ut, og eksonene blir spleiset sammen til det endelige mRNA-molekyl, som så forlater kjernen og går over i cytoplasma og binder seg til ribosomene. Her starter så translasjonen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.