Zikafeber er en infeksjon forårsaket av et flavivirus, som er beslektet med virus som gir denguefeber, gulfeber og japansk encefalitt.

Virus overføres til mennesker gjennom myggstikk, vanligvis gjennom stikk av infiserte gulfebermygg (latin Aedes aegypti) men også gjennom stikk av andre Aedesarter. Disse myggartene sprer også andre infeksjoner, som denguefeber og chikungunyafeber. Aedesmygg stikker helst på dagtid, men kan også stikke på nattetid.

Det er også rapporter om at zikavirus er blitt overført fra mor til barn i  svangerskapet, og at det har blitt overført gjennom blodoverføring eller seksuell omgang. Men det er foreløpig ingen grunn til å anta at slike smittemåter er av vesentlig betydning i den dramatiske spredningen av zikafeber.

Viruset som forårsaker zikafeber ble første gang påvist hos aper i Uganda i 1947. Det første humane tilfellet ble påvist i Uganda i 1952. Seinere ble det registrert spredte tilfeller av infeksjonen i Afrika og Asia.

Etter 2007 har det vært tre utbrudd i andre verdensdeler. I 2007 var det et utbrudd på øya Yap i Mikronesia, og i 2013–2014 et større utbrudd på flere øyer i Polynesia.

I 2015 og 2016  er det diagnostisert et stort antall tilfeller av zikafeber hos pasienter i land og territorier i Sør- og Mellom-Amerika, Mexico og KaribiaBrasil har vært hardest rammet, særlig i områder nordøst i landet. Også i nabolandet Colombia har det vært svært mange tilfeller. I områder rundt Miami i Florida har det også vært en del lokalt ervervede infeksjoner, men ellers i Florida og i andre stater i USA har det kun vært importerte tilfeller.

I 2016 har det også vært utbrudd  i Sørøst-Asia. Særlig har det vært mange tilfeller i Thailand og Filippinene.

I 2016 har Verdens helseorganisasjon (WHO) betegnet epidemien i Latin-Amerika som en global helsekrise. Mye av grunnen til dette er at det i områder med mye zikafeber har vært en dramatisk økning av antall barn født med ekstremt lite hode og tilsvarende liten hjerne (mikrokefali). Barn med varierende grad av redusert hodestørrelse  og hjerne har det som bør betegnes kongenitt Zikavirus infeksjon. Barna er forsinket i sin utvikling og viser tidlig tegn til nevrologiske skader og funksjonsnedsettelser.

Det er i 2016 og 2017 påvist at en del nordmenn har vært smittet med Zikavirustilfeller, også noen gravide, men ingen gravide har hatt tegn til aktiv infeksjon.  

De store utbruddene av zikafeber i mange land i 2015 og 2016 har nå avtatt, men zikavirus forekommer endemisk, og vi må regne med at sporadiske tilfeller  kan forekomme i åra framover på det amerikanske kontinentet og i Asia, Afrika og Oseania.

De viktigste symptomer og sykdomstegn er feber, leddplager, konjunktivitt (øyekatarr) og utslett. De aller fleste som smittes har et mildt sykdomsforløp.

I utbruddet i Polynesia (2013–2014) registrerte man flere tilfeller av den nevrologiske sykdommen polyradikulitt (Guillain-Barré-syndrom) som komplikasjon til zikainfeksjonen. Ved Guillain-Barré-syndrom har pasientene en akutt betennelsesreaksjon i ryggmarg og perifere nerver. Dette kan gi lammelser som oftest går tilbake etter en tid.

Også under epidemien i Latin-Amerika har man sett mange tilfeller av Guillain-Barré som komplikasjon, særlig i nordlige Brasil, hvor sykdommene hadde et dramatisk omfang i 2015 og 2016. Der, men også andre steder,  har man sett mange tilfeller av kongenitt zikavirus infeksjon, hvor mikrokefali  med hjerneskade er en viktig del av sykdomsbildet.

Diagnosen stilles ved ulike laboratorieundersøkelser. I tidlige stadier av infeksjonen brukes PCR. Senere i forløpet diagnostiseres sykdommen ved å påvise antistoffer mot zikaviruset i blodet. Undersøkelsene utføres ved et par laboratorier i Norge. Aktuelle for testing er gravide som kan ha vært eksponert for Zikavirus i svangerskapet, personer som har akutt sykdom klinisk forenlig med zikainfeksjon, og personer som har symptomer  på  Guillain-Barres syndrom eller andre nevrologiske komplikasjoner etter opphold i zikaområde.

Både ved akutt sykdom og ved komplikasjoner er det kun symptomatisk behandling som tilbys. 

Vi har ingen vaksine mot infeksjonen. Personer som reiser til områder hvor zikafeber forekommer, anbefales å være nøye med å beskytte seg mot myggstikk. Gravide bør ikke reise til områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber.

Flere legemiddelfirmaer arbeider intensivt med vaksineproblemet, og lovende resultater er rapportert. Blant annet har vaksinering gitt god beskyttelse hos aper,  og en DNA-vaksine har gitt godt antistoffsvar hos mennesker.  Optimister har antydet at en vaksine kan være tilgjengelig for bruk hos mennesker innen 2020.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. januar 2016 skrev Lauritz S. Sømme

viruset overføres av Aedes aegypti, og det refereres til en artikkel om den. Men det kan også refereres til artikkel Gulfebermygg. Vennlig hilsen Lauritz Sømme

1. februar 2016 svarte Bjørn Myrvang

"stikk av Aedesmygg" kan endres til stikk av myggen Areds aegyptt. Se gulfebermygg.

BM

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.