zoster ophthalmicus

Betennelsen er forårsaket av viruset varizella zoster som også gir vannkopper, og skyldes en reaktivering av en tidligere infeksjon med dette viruset som har ligget latent i trigeminusnerven.

Tilstanden starter som ved annen helvetesild, med nummenhet og smerter i det aktuelle området. Etter noen dager oppstår det rødlige, gjerne gruppevise flekker som etter ett døgn utvikles til gullige blemmer. Blemmene tørker ut i løpet av en uke og etterlater seg skorper som forsvinner etter 2–4 uker. Fordi øyelokkene har løst underhudsvev, vil de ved utslett i nærheten av øyet vanligvis hovne opp og det vil regelmessig være ledsaget av konjunktivitt (øyekatarr). Hvis utslettet også omfatter nesetippen, som betjenes av samme nervegren som øyet, er det dessuten økt risiko for hornhinnebetennelse (keratitt) og regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt, se uveitt).

Omlag 70 prosent av pasientene med akutt herpes zoster ophthalmicus får øyeaffeksjon. Det er derfor viktig at disse pasientene følges opp av en øyelege. Man behandler tilstanden med middel mot herpesvirus (asyklovirtabletter) og eventuelt antibakterielle øyedråper. Ved hornhinne- eller regnbuehinnebetennelse er det også aktuelt med atropindråper (se antikolinerge midler).

Cirka 30 prosent av pasientene med regnbuehinnebetennelse vil utvikle grønn stær (glaukom) som ledd i en kronisk regnbuehinnebetennelse. Noen pasienter får også permanent nedsatt følsomhet i hornhinnens overflate, hvilket igjen vil disponere for sår og infeksjon i hornhinnen. 10–40 prosent av pasientene, hyppigst eldre pasienter, får kroniske smerter.

• øynene
• vannkopper
• syn