hornhinnebetennelse

Bakteriell hornhinnebetennelse (merket med pil) forårsaket av kontaktlinsebruk
Hornhinnebetennelse (i form av mange runde flekker) forårsaket av adenovirus

Artikkelstart

Hornhinnebetennelse (keratitt) er betennelse i øyets hornhinne (cornea). Hornhinnen er den kuppelformede, gjennomsiktige fremre delen av øyet som ligger foran pupillen og regnbuehinnen.

Faktaboks

Også kjent som

keratitt

Den vanligste årsaken til hornhinnebetennelse er infeksjon med virus eller bakterier, i langt sjeldnere tilfeller sopp eller parasitter. Men hornhinnebetennelse kan også ha andre ikke-infeksiøse årsaker, for eksempel immunologisk utløst reaksjon, øyeskader, kontaktlinsebruk, fremmedlegemer, revmatiske sykdommer og tørre øyne.

De vanligste symptomene og tegnene ved hornhinnebetennelse er øyesmerter, lysskyhet, tåreflod, nedsatt syn og rødt øye. Hornhinnebetennelser som skyldes infeksjon, behandles med øyesalver og øyedråper. Kontaktlinsebrukere bør være særlig nøye med hygienen når de behandler kontaktlinsene for å redusere risikoen for hornhinnebetennelse.

Alle hornhinnebetennelser vil kunne etterlate arr i hornhinnen hvis betennelsen har gått dypt nok. Slike arr vil kunne gi varig nedsatt syn.

Årsaker

Virusinfeksjoner

En vanlig årsak til hornhinnebetennelse er infeksjon med herpesvirus. Hornhinnebetennelser forårsaket av herpesvirus har en tendens til å bryte ut gjentatte ganger, fordi viruset forblir liggende latent i de nervene som forsyner hornhinnen. Det kan også oppstå virusfremkalt hornhinnebetennelse som ledd i helvetesild (herpes zoster), hvis helvetesilden omfatter hudområdet for den øverste grenen av ansiktets følenerve (nervus trigeminus' første gren), og spesielt hvis hudutslettet når helt ned til nesetippen.

En annen vanlig virustype som kan gi hornhinnebetennelse er adenovirus. Enkelt undergrupper av viruset er svært smittsomme og kan utløse større epidemier, mens de fleste adenoviruskeratittene er milde og kortvarige.

Bakteriell keratitt

For at bakterier skal gi hornhinnebetennelse, er de som regel avhengige av en mindre defekt i hornhinnens overflatelag hvor bakteriene kan trenge inn. Slike «sår» forekommer spesielt hyppig i tørre øyne og etter tidligere gjennomgåtte betennelser og skader, men kan for eksempel også skyldes kontaktlinsebruk, spesielt sammenhengende døgnbruk av linser. De vanligste bakterietypene som gir hornhinnebetennelse er pneumokokker, stafylokokker, streptokokker og såkalte tarmbakterier. Spesielt pseudomonasbakterier er kjent for å kunne gi et veldig raskt og alvorlig forløp, ikke minst ved «permanent» kontaktlinsebruk.

Sopp- og parasittfremkalt keratitt

Soppkeratitt er svært vanlig i en rekke land med varmt og fuktig klima, men er svært sjelden i vårt land. De fleste tilfellene oppstår hos pasienter med svært dårlig allmenntilstand eller etter langvarig behandling med immundempende medikamenter. Symptomer og funn minner om det man finner ved bakteriell keratitt, men utviklingen går langsommere og smertene er vanligvis mindre uttalte. Ofte stilles korrekt diagnose ofte først når man har konstatert at antibakteriell behandling ikke har den ønskede effekt. Langvarig behandling med medikamenter mot soppinfeksjon er hyppigst nødvendig.

Parasitten acanthamoeba kan gi langvarig og smertefull hornhinnebetennelse, hyppigst hos kontaktlinsebrukere. Sykdommen er både vanskelig å diagnostisere og vanskelig å behandle. Antibiotika har ingen effekt, og lokalbehandling med virksomme øyedråper har ofte betydelige bivirkninger. Generelt har derfor akantamøbekeratitt en ganske usikker prognose.

Ikke-infeksiøse årsaker

Hornhinnen er svært sensitiv, og selv et mikroskopisk sår eller fremmedlegeme kan gi en smertefull betennelsesreaksjon. Andre årsaker til slike betennelser er langvarig tørre øyne, snøblindhet på grunn av overeksponering for UV-stråling, og revmatiske sykdommer, hyppigst leddgikt og Sjøgrens syndrom.

Symptomer og tegn

De vanligste symptomene er ruskfølelse, etter hvert til dels betydelige smerter og lysskyhet som gjør at pasienten gjerne kniper igjen øyet (blefarospasme). I tillegg vil det oppstå tåreflod og oftest være synlig puss på øyeeplet hvis årsaken er en bakteriell infeksjon. Ved keratitt vil øyet alltid bli rødt. Synet vil være nedsatt hvis det har oppstått en uklarhet sentralt i hornhinnen, slik at synsinntrykk ikke når inn til pupillen.

Diagnostikk

Ved å dryppe fargestoffet fluorescein på øyet og så lyse på det med blått lys, vil skader i hornhinnen lyse opp grønt.
Fluorescein
Av /Shutterstock.

Hornhinnebetennelse kan påvises ved bruk av vanlig lykt eller et oftalmoskop hos allmennlegen, som da finner en grålig uklarhet eller sår i hornhinnen. Aller sikrest diagnostiseres keratitten ved bruk av biomikroskop (spaltelampe) hos en øyelege, og da kan man ut fra keratittens utseende også ofte få en mistanke om hvilken type keratitt det dreier seg om. Samtidig farging av hornhinnen med fluorescein vil være til stor diagnostisk hjelp både for allmenlege og for øyelege. Fluorescein er et fargestoff som farger den skadde hornhinnen slik at det skadde området fremstår grønt når det belyses med blått lys.

De forskjellige typene hornhinnebetennelse kan ha karakteristiske utseender, men diagnostikken kan likevel ofte være vanskelig. Ved mistanke om infeksjon tas det derfor regelmessig prøver av øyesekret som sendes inn til dyrking eller PCR påvisning av eventuelle bakterier og virus.

Behandling og prognose

Hvis årsaken skyldes herpesvirus, kan man bruke spesielle salver mot virus, som for eksempel aciklovir. Tablettbehandling med det samme stoffet er også effektivt, både i det akutte tilfellet og for å forebygge nye utbrudd av viruset. Adenovirusinfeksjoner går som regel fint tilbake av seg selv, men det kan ta mange uker. Dråper med kortikosteroider vil kunne mildne symptomene ved ikke-infeksiøs keratitt, mens de ved hornhinneinfeksjon både vil kunne forverre og forlenge sykdomsforløpet. Ikke minst gjelder dette ved herpes simplex keratitt.

Hvis det mistenkes at hornhinnebetennelsen er forårsaket av bakterier, gis det behandling med antibiotika i form av øyedråper og øyesalve, for eksempel kloramfenikol, ciprofloxacin eller cefuroxim.

Alle hornhinnebetennelser vil kunne etterlate synshindrende uklarheter og arr i hornhinnen hvis betennelsen har gått dypt nok. Overfladiske uklarheter kan stundom «pusses vekk» med en excimerlaser, mens uklarheter i hele hornhinnens tykkelse må eventuelt fjernes ved en gjennomgående hornhinnetransplantasjon.

Forebygging

Kontaktlinsebrukere kan redusere risikoen for infeksjoner ved å:

  • bruke dagslinser hvis mulig
  • alltid ta av linsene om kvelden
  • vaske hendene godt før man håndterer linsene
  • være omhyggelig med rengjøring av linsene

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg