Helvetesild, oftest ensidig, smertefullt, belteformet utslett (gr. Zoster, 'belte'). Utslettet følger utbredelsesområdet for en hjernenerve eller en ryggmargsnerve. Utslettet starter med rødme, men etter hvert dannes vesikler som tørker inn etter noen dager. Smertene kan hos en del pasienter vedvare – i form av postherpiske smerter – i uker og måneder etter at utslettet har gått tilbake.

Helvetesild forekommer ofte i ansiktet, og dersom en nerve som går til øyet er affisert, kan alvorlige øyekomplikasjoner oppstå. Andre komplikasjoner er bakteriell sekundærinfeksjon i utslettet, muskellammelser og tegn til infeksjon i sentralnervesystemet. Det som oftest gjør helvetesild til en meget plagsom og alvorlig sykdom, er de langvarige smertene, den postherpetiske nevralgi, som særlig rammer eldre pasienter.

Helvetesild skyldes reaktivering av vannkoppevirus (varicella zoster-virus, VZV), som etter at vi har hatt vannkopper, ligger latent i nerveganglier nær ryggmargen eller hjernestammen. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for at vi får helvetesild, noe som har sammenheng med at immuniteten mot varicella zoster-viruset svekkes med alderen. Helvetesild forekommer ofte hos personer med svekket immunforsvar (f.eks. hiv-pasienter, transplantasjonspasienter og pasienter med kreftsykdom). Både hos eldre og hos immunsviktpasienter kan sykdommen spre seg utenfor det opprinnelige belteområdet (dermatomet), og gi multidermatomal og eventuelt disseminert infeksjon. Når virus reaktiveres, kan virus også vandre mot ryggmargen og gi ulike nevrologiske manifestasjoner, blant annet meningitt og encefalitt.                                                                               

Personer som ikke tidligere har hatt vannkopper, kan bli smittet av VZV fra helvetesildpasienter, og deretter utvikle vannkopper.

Diagnosen stilles klinisk og er vanligvis lett.

De fleste pasienter har behov for smertestillende medikasjon. I dag har vi antivirale midler som, hvis de tas tidlig i sykdomsforløpet, i noen grad kan forkorte den akutte sykdomsperioden og kanskje minske risikoen for at pasienten skal utvikle postherpetisk nevralgi. Det vanlige er at man anbefaler antiviral medikasjon til pasienter over 50–60, pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og pasienter med komplikasjoner og spesielle manifestasjoner.   

De postherpetiske smertene er vanskelig å behandle. Tricycliske antidepressiva har vært mye brukt og demper plagene hos mange, men smerteklinikker vil også ha andre behandlingstilbud.

Det er tilgjengelig en vaksine mot herpes zoster. Vaksinen består av svekkede  virus av samme stammer som brukes i varicellavaksinen. Vaksinen kan være aktuell for personer over 50 år, men har ikke vært særlig mye brukt i Norge. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.