hørsels- og balansenerven

Artikkelstart

Hørsels- og balansenerven, nervus vestibulocochlearis, er den åttende hjernenerven. Nerven består egentlig av to nerver: balansenerven (nervus vestibularis) og hørselsnerven (nervus cochlearis). Nervene bringer sanseinformasjon fra hørsels- og balanseorganet til hjernen.

Faktaboks

Også kjent som
nervus statoacusticus

Skade på hørselsnerven gir hørselshemming, og skade på balansenerven fører til svimmelhet og balanseforstyrrelse. Av og til kan det være kombinerte skader. I undersøkelse av hørsels- og balansenerven undersøkes de to delene hver for seg.

Forløp

Hørsels- og balansenerven går fra hørsels- og balanseorganet i bunnen av tinningbeinet, i den delen som kalles klippebeinet (pars petrosa), til kjerner i hjernestammen. Nerven forlater tinningbeinet gjennom en åpning (porus acusticus internus) sammen med syvende hjernenerve, nervus facialis (ansiktsnerven), til kjerner i bakre del av hjernebroen (pons).

Hørselsnerven

Hørselsnerven (nervus cochlearis) utgår fra sansecellene i sneglehuset (cochlea) og inneholder det bipolare ganglion spirale. Den sender nervefibre til hørselsbarken i storhjernens tinninglapp via kjerner i hjernestammen. Lydimpulsene fra ett øre ledes til hørselsbarken på begge sider. Ved skade blir man derfor ikke helt døv, men har vanskelig for å lokalisere hvor lyden kommer fra.

Undersøkelse

Ved undersøkelse av hørselsnerven kan man grovt teste på hvilken avstand pasienten kan høre hviskestemme. Man prøver hver side for seg og sammenligner. Man undersøker også såkalt luft- og beinledning ved vekselsvis å holde en stemmegaffel foran øregangen eller presset mot øreknuten bak øret (se stemmegaffelprøver). Ved bruk av audiometri kan graden av hørselstap fastslås kvantitativt.

Balansenerven

Balansenerven (nervus vestibularis) består av to deler – en øvre og en nedre del – som utgår fra forskjellige deler i buegangene (sacculus, utriculus, ampulla) i balanseorganet. Her finner vi ganglion vestibularis. Ved ensidig skade her oppstår det balanseforstyrrelser med svimmelhet og tendens til fall mot den skadede siden.

Undersøkelse

Balansenerven kan testes rotatorisk (ved dreininger) og kalorisk (med forskjellige temperaturer). Ved ensidig skade av balanseorganet er pasienten ofte svimmel og har rytmiske sideveis øyebevegelser (nystagmus). Skyller man et øre med vann med ulike temperaturer, aktiveres balanseorganet hos normale, og dette fører til svimmelhet og nystagmus. Slike kaloriske reaksjoner mangler hos pasienter med vestibularisskade. Se vestibularisprøver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg