Aicardis syndrom er en sjelden genetisk sykdom som kjennetegnes av tre klassiske kjennetegn: manglende eller underutviklet hjernebjelke (corpus callosum), epilepsi og karakteristiske forandringer i øyebunnen.
Det finnes også enkelte eksempler på personer som får diagnosen med kun to av de tre klassiske kjennetegnene.
Tilstanden ble første gang beskrevet i 1965 av den franske nevrologen Jean Aicardi (1926–2015).
Siden Aicardis syndrom er en sjelden sykdom er det vanskelig å anslå nøyaktig forekomst, men man antar at cirka 1 av 100 000 har sykdommen. Den oppstår i hovedsak hos jenter, men er også observert hos enkelte gutter som har et X-kromosom for mye.
Sykdommen debuterer som regel i 3-5-månedersalder, når et barn opplever sitt første epilepsianfall. Ofte vil dette være et anfall av typen infantile spasmer. Dersom det da gjøres CT eller MR av hjernen, vil man også se at hjernebjelken enten er underutviklet, eller er fraværende. Det tredje karakteristiske funnet ved Aicardis syndrom er helt spesielle forandringer i øyebunnen som kalles lakuner.
I tillegg til disse tre funnene kan man finne skjelettforandringer som underutviklede ribbein, skjev ryggsøyle (skoliose), misdannelser av andre deler av hjernen, som mindre hjerne enn normalt og forstørrede hjerneventrikler. I tillegg ses grader av utviklingshemning hos alle.
Siden sykdommen kun forekommer hos jenter, eller hos gutter med to X-kromosomer (se Klinefelters syndrom), antar man at den forårsakes av en nyoppstått feil i arvestoffet på X-kromosomet. Sykdommen skyldes antakelig feil i et gen som koder for et så livsviktig protein at man også trenger en normal «kopi» (det andre X-kromosomet) av genet for å kunne overleve med feilen.
Den eksakte feilen og genet som er den antatte sykdomskilden er ennå ikke funnet, slik at man per i dag ikke kjenner sykdomsmekanismen bak Aicardis syndrom. Imidlertid er man rimelig sikker på at feilen i arvestoffet er nyoppstått i den rammede personen, ettersom foreldrene alltid er friske.
Behandlingen av pasienter med Aicardis syndrom retter seg mot de ulike symptomene. Epilepsien er ofte vanskelig å behandle. Mange forsøker flere typer antiepileptika og kombinasjoner av disse. Ketogen diett og vagusstimulering har vært forsøkt, selv om effekten av denne behandlingen er usikker. Noen har problemer med økt slimproduksjon i halsen.
En del har behov for matinntak via sonde i magen. Ellers rettes behandling mot andre symptomer som skjelettforandringer og synsproblemer. I tillegg er det viktig med god pedagogisk tilrettelegging og intervensjon, som hos alle med utviklingshemning.
Sykdomsbildet og sykdomsforløpet varierer mye fra person til person med Aicardis syndrom, og man har få holdepunkter for å kunne si noe om hvordan den enkeltes prognose er. De aller fleste med Aicardis syndrom har moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning. Forventet levealder er lavere hos personer med Aicardis syndrom enn ellers i befolkningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.