Vagusstimulering er stimulering av vagusnerven, den tiende hjernenerven. Stimuleringen kan være med elektrisk strøm eller ved å trykke på den med hendene (manuell). Metodene kan brukes i behandling av noen typer epilepsi og noen former for hjerterytmeforstyrrelse.
vagus nervestimulering, VNS. På engelsk vagus nerve stimulation
Vanligvis siktes det til elektrisk stimulering av nervus vagus. Metoden består i å legge elektroder rundt venstre vagusnerve i halsregionen. Elektrodene forbindes med en liten, tynn pacemakerlignende impulsgenerator (stimulator) som legges i fettvevet under huden på venstre del av brystkassen eller på magen. Impulsgeneratoren sender regelmessige og svake elektriske impulser til vagusnerven, som leder disse videre til hjernen. Inngrepet utføres ved nevrokirurgiske avdelinger.
Vagusstimulering brukes først og fremst ved tilfeller av epilepsi som er vanskelig kontrollerbare med annen behandling (behandlingsrefraktær epilepsi). Som regel er flere antiepileptika forsøkt uten at man oppnår anfallsfrihet eller -reduksjon. Effekten av elektrisk vagus-stimulering kommer langsomt over flere måneder. Omkring halvparten av pasientene opplever en tydelig reduksjon i anfallshyppighet, men fullstendig anfallsfrihet er likevel sjelden. De fleste må dermed fortsette med legemidler ved siden av.
Elektrisk vagusstimulering er også godkjent i Europa og USA for behandling av depresjoner som er vanskelige å behandle på andre måter, men metoden brukes likevel sjelden for denne indikasjonen.
Den eksakte virkningsmekanismen er ikke kjent. Det antas at signaler som sendes til spesifikke områder av hjernen fra vagusnerven påvirker signaloverføringen mellom nervecellene.
Heshet og hoste under stimulering er de to vanligste bivirkningene, men disse blir vanligvis mindre uttalt over tid. Andre bivirkninger er tung pust, smerter i halsområdet og svelgvansker. Aktiviteten til pulsgeneratoren kan slås av og på ved hjelp av en liten håndholdt magnet. Batteritiden varierer mellom 3 og 10 år.
Vagusstimulering kan også skje ved hjelp av manuelt trykk på nervus vagus i halsregionen på høyre side. Trykket medfører at hjertet slår langsommere. Metoden brukes av og til i klinisk praksis for å redusere visse former for hjerterytmeforstyrrelse med rask hjerteaksjon (supraventrikulær takykardi).
Manuell vagusstimulering kalles også carotismassasje fordi trykkpunktet på nerven er der hvor man også finner halspulsåren (carotis). Det frarådes at eldre personer får carotismassasje på grunn av risiko for komplikasjoner (plakk i karveggen kan løsne og det kan oppstå hjerneslag).
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.