Vagusstimulering, stimulering av vagusnerven (se hjernenerver).
Elektrisk vagusstimulering
Vanligvis siktes det til elektrisk stimulering av nervus vagus, forkortet VNS (eng. Vagus Nerve Stimulation). Metoden består i å legge elektroder rundt venstre nervus vagus i halsregionen. Elektrodene forbindes med en liten, tynn pacemakerlignende impulsgenerator (stimulator) som implanteres like under huden i øvre venstre del av brystkassen. Impulsgeneratoren sender med omkring fem minutters mellomrom svake intermitterende elektriske impulser til vagusnerven som leder disse videre til hjernen.
Heshet og hoste under stimulering er de to vanligste bivirkningene, men disse blir vanligvis mindre uttalt over tid. Aktiviteten til pulsgeneratoren kan slås av og på ved hjelp av en liten håndholdt magnet.
Bruksområder
Vagusstimulering brukes først og fremst ved vanskelig kontrollerbare (refraktære) tilfeller av epilepsi. Effekten kommer langsomt over flere måneder. En betydelig andel av pasientene kan oppleve en reduksjon i anfallshyppighet, men fullstendig anfallsfrihet er svært sjelden. De fleste må fortsette med legemidler ved siden av. Metoden er også godkjent for behandling av refraktære former for depresjon i Europa og USA, men brukes sjelden på denne indikasjonen.
Manuell vagusstimulering
Vagusstimulering kan også skje ved hjelp av manuelt trykk på nervus vagus i halsregionen på høyre side. Trykket medfører at hjertet slår langsommere. Metoden brukes av og til i klinisk virksomhet for å redusere visse former for rask hjerteaksjon (supraventrikulær takykardi), men kalles da carotismassasje fordi trykkpunktet på nerven er der hvor man også finner halspulsåren (carotis). Se også Vasalvas test.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.