Aloe vera er en flerårig sukkulent plante med tjukke, lanseforma blader. Bladene brukes hovedsakelig til medisinske formål. Den indre delen av bladene består av en geléaktig masse som brukes som sårhelende og lindrende middel på huden, mens saften fra bladene brukes som avførende middel. Aloe vera inngår også i en rekke hud- og hårpleieprodukter og i næringsmidler.
Aloe barbadensis
Gelen fra friske Aloe vera-blader brukes som sårhelende og lindrende middel på huden, blant annet på brannskader. Det antas at det er polysakkaridene i gelen som virker sårhelende. Det er lang tradisjon for bruk av Aloe vera-gel på mindre brannsår, mot solbrenthet, insektbitt og hudirritasjoner, og det er liten risiko forbundet med bruk på huden. Effekten er dokumentert i noen få, mindre kliniske studier, men det er behov for større kliniske studier for å kunne bevise at gelen har en medisinsk virkning.
Aloe vera blader inneholder en geléaktig masse som er rik på polysakkarider og brukes som sårhelende og lindrende middel på huden. Skallet inneholder en gul væske som inneholder antrakinoner og har en avførende virkning.
Saften fra Aloe vera-bladene kalles aloe. Denne saften inneholder antrakinoner som virker avførende. Aloe er altså ikke det samme som gelen i bladenes indre.
Antrakinonene i aloe ligner virkestoffene i senna, og det antas at de virker på samme måte ved at innholdet i tarmen drives framover (økt peristaltikk) og ved å øke væskemengden i tarmen. Økt væskemengde gir større volum i tarmen og stimulerer tarmbevegelsene.
Antrakinonene er bundet til glukose, og spaltes av mikroorganismer i tykktarmen og danner aktive virkestoffer der, for eksempel aloe-emodin. Det er ikke utført vitenskapelige kliniske studier for å kunne dokumentere en effekt, og påstått effekt er basert på laboratorieforsøk og klinisk erfaring, samt at aloe kan antas å ha effekt på samme måte som senna hvor klinisk effekt er dokumentert.
Antrakinonene i Aloe vera har en kraftig avførende virkning, og det er viktig at gelen ikke inneholder disse stoffene, særlig hvis det tas gjennom munnen. Dette gjelder for eksempel drikkevarer som inneholder Aloe vera-gel.
Som avførende middel skal aloe kun brukes til kortvarig behandling, ikke mer enn i én uke av gangen. Langtidsbruk kan forårsake tap av salter (elektrolytter). Det skal ikke brukes av barn under tolv år, gravide og ammende. Kolikksmerter og irritasjon av tarmen kan forekomme.
Den geléaktige massen i bladene inneholder 99 prosent vann, resten er hovedsakelig karbohydrater. Fjernes vannet, består gelen av 55 prosent polysakkarider hvor glukomannaner er de viktigste. Polysakkarider er en type store karbohydrater.
Den gule safta i bladene inneholder en blanding av ulike antrakinoner; av disse er aloin A og B de viktigste. Aloin A og B er stereoisomere og begge er C-glykosider av antrakinonet aloe-emodin. Blandingen av aloin A og B kalles også for barbaloin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.