senna

Kjemisk struktur av sennosid B og rheinantron.

Av Helle Wangensteen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Senna er tørkede blader og belger av Senna alexandrina (synonym Cassia senna, Cassia angustifolia) en liten busk som dyrkes blant annet i Afrika og Sørøst-Asia. Senna virker avførende, regnes som et avføringsmiddel og er klassifisert som legemiddel i Norge.

Faktaboks

Også kjent som: sennes

Virkningen skyldes innhold av sennosider (også kalt sennaglykosider) som er en type antrakinon. I tillegg vil sennosidene medføre økt vann- og elektrolyttinnhold i tarmen. Virkningen vil inntreffe etter 8 til 12 timer. Sennapreparater benyttes til behandling av kortvarige forstoppelser, og bør ikke brukes i mer enn én uke. Sennosidener virker som prodrug, det vil si at de vil verken absorberes i tynntarmen eller spaltes av enzymer der. I tykktarmen vil tarmbakterier omdanne sennaglykosidene til aktivt virkestoff (rheinantron).

Tradisjonelt ble blader eller belger fra Alexandrian senna og Tinnevelley senna brukt som avførende middel, fra 1950-tallet ble det vanligere å benytte ekstrakter av senna. I dag brukes ekstrakter med et kjent innhold av sennosider for å sikre riktig virkning av preparatene.

Planten

Senna kommer opprinnelig fra områder i nordøst-Afrika og ble eksportert fra havnebyen Alexandria i Egypt. Planten ble dyrka kommersielt også andre steder, blant annet i Tinnevely-distriktet i Sør-India. Dette ga opphav til to handelsnavn på planten; Tinnevelley senna og Alexandria senna, som igjen ble omtalt som to ulike arter, henholdsvis Cassia angustifolia Vahl og Cassia senna L. Seinere er disse funnet å tilhøre samme art, og plantens riktige navn i dag er Senna alexandrina. Slekten het tidligere Cassia.

Bivirkninger og forsiktighetsregler

Sennaprodukter kan gi bivirkninger som magesmerter, diaré og irritasjon av mageslimhinnen. Langvarig bruk kan medføre svekkelse av tarmfunksjon og avhengighet, da tarmen etter hvert ikke klarer å fungere selv. Langvarig bruk kan også gi bivirkninger i form av vekttap, og forstyrrelser i elektrolyttbalansen. Sennaprodukter skal ikke brukes av gravide.

Innholdsstoffer

Senna inneholder en sammensatt blanding av antrakinonderivater, hvor sennaglykosidene sennosid A og sennosid B dominerer. I tillegg finnes mindre mengder av sennosid C og sennosid D, samt andre antrakinonderivater. Sennosidene er glukosider av rhein-diantroner. I tillegg inneholder senna blant annet polysakkarider og flavonoider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Farmakognosi

Helle Wangensteen

Professor i farmakognosi, Universitetet i Oslo