Kinsey-rapportene omfatter "Sexual Behavior in the Human Male" publisert i 1948, og  "Sexual Behavior in the Human Female" publisert i 1953.

Bak rapportene står i tillegg til Alfred Kinsey, også Wardell Pomeroy og Clyde Martin, for rapporten om menns seksualitet og bak rapporten om kvinnelig seksualitet står Alfred C. Kinsey, Wardell Pomeroy, Clyde Martin og Paul Gebhard.

De to rapportene beskriver 5300 amerikanske menns og 6000 hvite amerikanske kvinners seksuelle erfaringer. Data er samlet inn mellom 1930 og 1950. Begge rapportene inneholder en del I som omfatter en beskrivelse av de metodene som er brukt i undersøkelsen.

Del II i rapporten om menn beskriver faktorer som påvirker seksuell aktivitet, mens del III  beskriver ulike former for seksuell aktivitet, som masturbasjon, sex før ekteskapet, ekteskap og samleie, sex utenfor ekteskapet, kontakt med prostituerte, homoseksualitet og seksuell kontakt  med dyr.

Del II i rapporten om kvinner beskriver typer av kvinnelig seksuell aktivitet, mens del III inneholder en sammenligning av menns og kvinner seksualitet. 

Det er Kinsey-rapporten som ligger til grunn for forestillingen om at gjennomsnittsmannens potens når høydepunktet i slutten av tenårene, mens gjennomsnittskvinnen når høydepunktet først i 30-årsalderen. Rapporten viste også at klimakteriet ikke setter noen stopper verken for kvinnens lyst til samleie eller for hennes evne til å nyte det. Kvinnene i undersøkelsen hadde langt færre orgasmer i forhold til antall samleier enn menn.

Halvparten av kvinnene i undersøkelsen hadde hatt seksuell omgang før ekteskapet, mens  86% av amerikanske menn hadde samleie før ekteskapet innen de fylte 30 år. Kvinner født etter 1900 har gjennomsnittlig hatt dobbelt så mange forhold før ekteskapet og opplevd dobbelt så mye kjæling med orgasme som resultat som generasjonen født før 1900.

Onani var mindre fremherskende blant kvinner enn blant menn. 62% av kvinnene sa de hadde praktisert onani, 58% sa de hadde oppnådd orgasme. 94% av mennene onanerte til utløsning.

En av konklusjonen fra undersøkelsene var at jo tidligere man har seksuelle opplevelser, jo bedre. Jo flere seksuelle opplevelser, jo bedre. Tapet av regelmessige seksuelle opplevelser er et alvorlig tap. Uten regelmessig seksuell omgang vil et menneske bli følelsesmessig ulikevektig.

Referanserammen for undersøkelsene er amerikansk naturvitenskapelig forskningsmetodikk kombinert med en ambisjon om objektiv kunnskap om menneskelig seksualitet. Rapportene har blitt kritisert for å legge vekt på de anatomiske, nevrologiske og hormonelle sidene ved seksualiteten, og ikke ha forskjellen mellom dyrs og menneskers seksualitet klart for øye. Kritikken mot Kinsey-rapporten har kommet først og fremst fra dem som ønsker å opprettholde myten om seksualiteten som forbeholdt reproduksjon og heteroseksualitet innen ekteskapet. Rapporten har også blitt angrepet for sine metodiske svakheter, ikke minst har det falt mange samfunnsforskere tungt for brystet at Alfred Kinsey var zoolog.

Kinsey har selv imøtekommet mye av metodekritikken og i den andre rapporten diskutert de vitenskapelige svakhetene ved undersøkelsene.

Kinsey-rapporten har hatt stor betydning i forhold til å normalisere seksuelle aktiviteter som har vært fordømt som syndige, syke eller lovstridige. Rapporten har bidratt til  mer åpne og aksepterende holdninger til menneskelig seksualitet.

Da den første Kinsey-rapporten kom i 1948, ble den en av de mest leste bøker i verden. Den største utfordringen når det gjelder leselighet ligger i omstendeligheten i fremstillingen, og den etter hvert mer historiske interesse som dataene har fått.

Kinsey-rapporten er fremdeles en av de mest omfattende undersøkelser av menneskelig seksualitet.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.