Store medisinske leksikon
Artikkelstart
Tourettes syndrom er en nevropsykiatrisk forstyrrelse kjennetegnet av motoriske og vokale tics.
Faktaboks
- Også kjent som
- Gilles de la Tourettes syndrom
Tourettes syndrom
Symptomer
Symptomene begynner oftest med tics i ansiktet som blunking eller grimasering som etter hvert spres til resten av kroppen. Debutalder er vanligvis rundt fem–seks års alder, men tics kan vise seg så tidlig som i to års alder. Tics er som regel mest utbredt mellom ti og femten års alder, for deretter å avta gradvis.
De fleste med tics har forvarsler i form av ulike sanseopplevelser like før ticsene kommer. Disse fornemmelsene, ofte beskrevet som kløe, kribling, eller annen form for ubehag i hele kroppen eller i den kroppsdelen der ticset kommer, bygger seg opp til en nesten uimotståelig fysisk trang. For å løse trangen må ticet gjennomføres, noe som fører til umiddelbar lettelse. Fornemmelsen ved å holde tilbake tics kan sammenliknes med ubehaget man opplever når man prøver å motstå trangen til å klø etter et insektstikk.
Lettere grader av tvangstanker og -handlinger som ikke fyller diagnosekriteriene for tvangslidelse (OCD) er vanlig (på engelsk omtalt som Obsessive-compulsive behaviour (OCB). I tillegg forekommer det ofte gjentakelse av ord eller setninger (ekkolali) og etterligning av andres bevegelser (ekkopraksi). Mange forbinder Tourettes syndrom med ytring av banneord og obskøne uttrykk (koprolali), men dette forkommer bare i 10–15 prosent av tilfellene.
Enkle motoriske tics
Blunke, rulle med øyne, lage grimaser, rynke med panna, gni seg i øyet, tørke munn/nese med håndryggen, smatte, slikke leppene, klikke med kjeven. kaste med hodet, nikke, rykke med skulder, arm, ben, sette kinn mot bryst, vri kroppen og magerykk.
Komplekse motoriske tics
Langsommere og mer formålsrettet enn enkle tics, kan være alle bevegelser som kroppen kan utføre. Hoppe, klappe, plukke på ting, bite i leppe, arm, fingre, lukte på ting, tromme med fingrene, knytte hendene, riste lemmer, stryke albuen over bakken.
Enkle vokale (fonetiske) tics
Hvese, frese, pipe, harke, hoste, snufse, stamme, grynte, korte hyl, bjeffe, snorke, gjespe, pese/puste, spytte, gurgle, plystre, korte uttrykk som «ts-ts» eller «e-e», dyrelyder. Skilles fra «vanlige» lyder ved at de gjentas flere ganger, brukes overdrevent mye eller ikke passer inn i sammenhengen.
Komplekse vokale tics
Plutselige, men mer meningsfylte ord, uttrykk eller setninger. Gjentagelse av ord eller uttrykk, lyder som avbryter talen.
Ekkofenomener
Ulike former for «herming» forekommer. Ekkokinesi er etterlikning av andres bevegelser. Ekkopraksi er etterlikning av noe man nettopp har sett. Ekkolali er etterlikning av ord og uttrykk til en man nettopp har hørt å snakke. Palilali er gjentagelse av egne ord.
Barn med Tourettes syndrom har ofte medfølgende vanskeligheter som kan vøre mer plagsom enn selve tics. De tilstandene som forekommer hyppigst sammen med Tourettes syndrom, er ADHD, tvangslidelse (OCD) og problemer med å kontrollere sinneanfall.
Lettere tilfeller er sannsynligvis underdiagnostisert. Symptomene kan variere over tid, og over halvparten av pasientene kan bli bedre av seg selv. Hos noen blir symptomene helt borte. Ufrivillige bevegelser bare i form av tics, forekommer også som en helt selvstendig og uskyldig tilstand hos mange mennesker.
Forekomst og forløp
Opptil 20 prosent av alle barn kan ha lette forbigående tics. Forekomsten av Tourettes syndrom i barnebefolkningen varierer i internasjonale studier, men anslås til å ligge litt under én prosent av barnebefolkningen. Dobbelt så mange gutter som jenter er rammet. I Norge har 0,43 prosent av alle barn fått en Tourettes-diagnose innen tolv års alder, basert på data fra Norsk pasientregister. Det var store forskjell mellom fylkene (fra 0,15 prosent i Oslo til 1,23 prosent i Aust-Agder), som kan tyde på at ikke alle barn med Tourettes syndrom fikk diagnosen.
Flertallet av barn med Tourettes opplever bedring av tics frem til 18 års alder, og mellom 30 og 50 prosent blir helt symptomfrie.
Årsaker
Tendensen til å utvikle tics er arvelig, men arvegangen og de nøyaktige genetiske forandringene er ikke klarlagt. Den nevrobiologiske årsaken for tics ser ut til å være en dysfunksjon i nervebanene som danner nettverk mellom hjernebarken og basalgangliene.
Behandling
Ved lette til moderate tics er informasjon til omgivelsene og tilrettelegging på skolen tilstrekkelig som behandling.
Tilleggsdiagnoser som ADHD eller OCD må utredes og behandles.
Den best dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingsformen er ticskontrollerende trening (engelsk: Habit Reversal Training (HRT)) . Behandlingen gis vanligvis i form av seks–åtte behandlingstimer over en tidsperiode på åtte til ti uker. I behandlingens lærer pasienten en alternativ bevegelse eller handling som skal gjennomføres i stedet for ticet, som respons på trangen til å utføre ticet. Ticskontrollerende trening er ingen kur for Tourettes syndrom, men en teknikk for å redusere forekomsten av plagsomme tics. For at behandlingen skal lykkes er det viktig at barnet er godt motivert og gjennomfører de krevende øvelsene. Dersom HRT ikke er aktuelt, eller ikke tilgjengelig, kan medikamentell behandling vurderes. En rekke medikamenter fører til dempning av tics, men ingen fjerner alle symptomene, målet er å finne balansen mellom god nok effekt og eventuelle bivirkninger.
Tilstanden har navn etter den franske nevrologen Gilles de la Tourette (1855–1904).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.