Tourettes syndrom

Tourettes syndrom, tilstand som kjennetegnes av ufrivillige vokale tics i form av eksplosiv kremting og stønnende lyder, og motoriske tics som rammer ansiktet (blunking med øynene og grimasering) og nakken (hoderisting), men kan også ramme armer og til dels ben. Tilstanden har navn etter den franske nevrologen Gilles de la Tourette (1855–1904).

Tvangspregede tanker og handlinger er vanlig, for eksempel gjentas ofte ord (ekkolali) og bevegelser etterlignes (ekkopraksi). I ekstreme tilfeller forekommer også tvangsmessig ytring av banneord og obskøne uttrykk (koprolali).

Hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser samt atferds- og lærevansker er også vanlige. Tilstanden kan være en betydelig psykisk belastning for pasientene.

Lettere tilfeller er sannsynligvis underdiagnostisert. Symptomene kan variere over tid, og over halvparten av pasientene kan bli bedre av seg selv. Hos noen blir symptomene helt borte.Ufrivillige bevegelser bare i form av tics, forekommer også som en helt selvstendig og uskyldig tilstand hos mange mennesker.

Sykdommen starter i barneårene (debutalderen er i gjennomsnitt sju år), og de aller fleste har fått sykdommen ved 15-årsalder. Symptomene blir lett misforstått, slik at det ofte tar lang tid før diagnosen blir klarlagt. Det er en overvekt av gutter som får sykdommen (3:1).

Tourettes syndrom ble tidligere oppfattet som en alvorlig tvangsnevrose, men nyere forskning har vist at det foreligger en forstyrrelse (dysfunksjon) i balansen mellom enkelte signalstoffer (transmittersubstanser) i hjernens basalganglier.

Tilstanden har en sterk arvelig komponent og nedarves sannsynligvis autosomalt dominant, men med inkomplett 50–70 % penetrans. 

Sykdommen kan behandles med medikamenter som motvirker effekten av dopamin i hjernen (dopaminreseptor-agonister), som for eksempel haloperidol. Dette har god effekt på symptomene hos mange pasienter.

• Hjemmesidene til Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK)